Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kongen av mansplaining

Suksessforfatter Jared Diamond står fram som eksempel på en særamerikansk bevisstløshet i sin siste bok.

KRISEPSYKOLOGI PÅ NASJONER: Kan nasjoner møte kriser på nesten samme måte som mennesker takler traumer? spør suksessforfatter Jared Diamond i sin nyeste bok. Anmelderen er ikke spesielt imponert. Foto: NTB SCANPIX
KRISEPSYKOLOGI PÅ NASJONER: Kan nasjoner møte kriser på nesten samme måte som mennesker takler traumer? spør suksessforfatter Jared Diamond i sin nyeste bok. Anmelderen er ikke spesielt imponert. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Noen forfattere trekker de store linjer, andre drar de største. Jared Diamond ruver i den litterære megafaunaen som også inkluderer Steven Pinker og Yuval Harari.

Mest berømt er han for «Våpen, pest og stål» fra 1997. Der forklarte han de siste 13 000 års historie ved å peke på at klima og geografi gjorde at befolkningene på det eurasiske kontinentet har dominert kloden.

Utgangspunktet hans var at Yali, en politiker fra Papua Ny-Guinea, spurte Diamond om hvorfor de hvite har så mye greier og de svarte ingenting. Diamonds 500 sider lange svar ble en moderne klassiker.

Burde latt være

Etter skildringen av blant annet den norrøne befolkningen på Grønlands endelikt i boka «Kollaps» (2005), har Diamond denne gang søkt inspirasjon i eget ekteskap. Det burde han aldri ha gjort.

Den nye boka, som har fått den gode norske tittelen «Opp av asken», er basert på Diamonds psykologkones kunnskap om resiliens – motstandsdyktighet. Alle mennesker møter kriser, det som skiller oss er hvordan vi takler dem.

Psykologer har identifisert ting som kjennetegner folk som kommer seg gjennom livskriser. Diamond tar tolv av disse faktorene, som varierer fra å forstå at man er i en krise til å finne støtte i sine «kjerneverdier», og anvender dem på stater.

Opp av asken handler altså om stater som har gjennomlevd trauma og kommet seg videre, og skildrer blant annet vinterkrigen i Finland og moderniseringen av Japan på slutten av attenhundretallet.

Å kalle resultatet historieskriving basert på Wikipedia, ville vært en fornærmelse mot Wikipedia. Problemet er ikke at boka er full av faktafeil – for mange av dem er rettet opp i den norske utgaven. Men at Diamonds forståelse av historie er fordummende.

Særamerikansk bevisstløshet

Diamond skriver at kuppet i Chile i 1973 og folkemordet på kommunister i Indonesia på sekstitallet var «indre kriser». Spørsmålet om hvorfor militærregimet torturerte og drepte tusener av venstreorienterte chilenere reduserer Diamond til et spørsmål om general Augusto Pinochets «gåtefulle» personlighet.

Har mannen ikke hørt om den kalde krigen? Verken Chile eller Indonesia kan forstås uavhengig av den, og volden han er så sjokkert over var ikke særtilfeller. Den skitne krigen til den argentinske juntaen og USAs krig i Vietnam foregikk samtidig.

Diamond framstår som eksempel på en særamerikansk bevisstløshet om Latin-Amerika og Sørøst-Asia, en bekvem mangel på innsikt om USAs politikk i disse regionene.

«Finlandisering kan ikke eksporteres», advarte president Kekkonen. Budskapet hans var at Finlands særegne forhold til Sovjetunionen ikke kunne brukes som universell modell. Denne advarselen burde Diamond ha lyttet til, for hans overføring av psykologiske begreper på stater og samfunn tilslører mer enn det avdekker.

Antropologer har for øvrig en overbevisende teori om Yalis spørsmål -- som altså utløste uoffisiell verdensrekord i mansplaining. I følge dem var spørsmålet retorisk. Svaret på hvorfor de hvite har mye og de svarte lite er enkelt: Kolonialisme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media