IKKE BARE EGIL: Bare Egil Band startet som et enmmansband, men har vokst seg stort og må nå kunne karakteriseres som et ordentlig band.
IKKE BARE EGIL: Bare Egil Band startet som et enmmansband, men har vokst seg stort og må nå kunne karakteriseres som et ordentlig band.Vis mer

Kongen av norsk mororock slipper unna med det meste

Mer kvalifisert tøv fra Egil Hegerberg og Bare Egil Band.

ALBUM: Er det noe galt med meg når jeg går rundt og nynner på «Bergen, du er ei fitteby»? Det er mulig jeg må beklage overfor mine venner i Bergen, men det blir kanskje litt bedre når Bare Egil i neste runde slår fast at «fitta er jo så fjong, så det burde gå bra.» 

Bergenserne bør ta det som en kompliment, men verre er det nok at den kjære byen deres omtales i hunkjønn, som ei by!

Bare én konkurrent Mororocken er ingen stor og viktig sjanger i Norge, og Egil Hegerberg fyller den nesten aleine.

Hans variasjoner over grunnstammen Bare Egil Band har avstedkommet både plater, Bare Egil-festival og en haug med konserter, og den største konkurrenten er vel strengt tatt hans eget band Black Debbath.

Fullt band Bare Egil Band startet kanskje som et enmannsband, men en av hans andre navnevarianter, Ikke Bare Bare Egil Band Band, ville nok vært mer riktig her.

For - Egil Hegerberg er ikke bare Egil, han har med seg fullt band, og minner mer og mer om Black Debbath - som riktignok er enda mer hardtslående.

Nærmest her kommer «Down at Eidsbugarden» og  «10ngvoll Z fra Angvika», orgier i skrikende 70-talls riffrock. Introen på «På Trænas solsvidde strender» minner for øvrig om «Won't Get Fooled Again», og det bør The Who være stolt av.

Steder i Norge «Norge på kryss og tvers (Vol. 3)», med undertittelen «Hinsides land og strand», er en ny samling med viser knyttet til steder Hegerberg har besøkt. Han har et spesielt godt forhold til Træna, som har fått to sanger. Egil foreslår blant annet å bygge bru over til øya, men et  bruspenn på seks mil over åpent vann er kanskje i overkant langt.

Men vi bor tross alt i et av verdens rikeste land, så det bør vi klare.

Understell og burger Det må jo være en ære å bli omsunget av Bare Egil, sjøl om det handler om understellet ditt (eller mer konkret det som tilhører bookingsjefen på Slottsfjell), en fyllekjøring som gikk riktig galt (men ingen skiløpere involvert), 333-gramshamburgeren på Hildes grill i Steinkjer eller
«Æ39» - som også kan høres som en fiks parodi på D.D.E og Åge og Sambandet (med passe skeiv saksofonsolo).

«Flytt Bodø lenger sør» er en potensiell klassiker.

Garagerock Og det er ikke bare kvalifisert tøv, dette, musikalsk låter det ganske proft - som et habilt garagerockband. Produksjonen er til tider oppløftende bra - med «Bilen, jenta oh yeah» som et høydepunkt.

«Norge på kryss og tvers (Vol. 3)»

Bare Egil Band

4 1 6
Plateselskap:

Duplex / Universal

Se alle anmeldelser

Kan det ha vært meninga?

Kongen av norsk mororock slipper unna med det meste