Kongen av støy

Merzbows støymusikk får lokalet til å riste. Som tilskuer føler man seg som et helikopter med fire digre jetmotorer. På Kulturhuset i Molde kan neser blø i kveld.

Merzbow heter egentlig Masami Akita. Han tok kunstnernavnet sitt etter tyskeren Kurt Schwitters' storverk Merzbau, et byggverk laget av ting kunstneren fant langs veien.

- Å plukke opp søppel og lage kunst av det var min metode i starten, forteller japaneren. Blant det han plukket opp for å lage nye lydunivers, var ødelagte gitarer og kassettspillere.

Støynivået på Merzbow-konserter har vært oppe i 130 decibel _ som å stå rett under et fly som tar av.

- Musikken min er en fysisk opplevelse, nærmest hvisker mannen som musikkmagasiner har døpt «kongen av støy». Noen mener støymusikerne bør sperres inne.

- Én begynte å blø neseblod. Det er et bra kompliment, sier Lasse Marhaug, halvparten av Jazzkammer, som spiller med Merzbow i dag.

Det starter med hissige gitarriff og en dundrende bass, og man skjønner at Merzbow hører mye på black metal-band som Ulver og Satyricon. Så føyes annen lyd til. Noe høres ut som en hurtig strøm av knust, digitalt glass, annet har et utenomjordisk skjær av romskip. Sjelden har ordet «kakofoni», et virvar av lyder, passet bedre.

For alle som har glemt øreproppene, blir Merzbow til Schmertzbow. Med stivnede smertegrimaser og hendene for ørene trenger de en pause. Men de fleste våger seg inn igjen til et fullsatt lokale med masochistiske menneske-helikoptre _ mange tydelig beveget.

- Hva slags lyd får folk til å blø neseblod?

- Vet ikke. Vi spilte veldig høyt den kvelden.

<B>BRÅKMAKER:</B> Merzbow er verdenskjent for støymusikk.