Deres majesteter Kongen og Dronningen inviterer det norske folk hjem til sin frodige have for å se en film om hvor fantastisk bestefaren deres var. «For et utrolig raust opplegg», ville vel Kim Jong-Un tenkt.

«Kongens nei» har med 120 000 publikummere ved åpningshelgen kommet seg på topplisten blant de mest sette norske kinofilmene. Regissør Erik Poppe har gjort atter en utmerket innsats i å gjøre norsk historie kommersiell, men det er ikke nødvendigvis utelukkende positivt. Den historiske filmen, med et historisk seertall, etablerer en sannhet om fortiden, som legger skjul på andre viktige aspekter i norsk krigshistorie, med mindre vi slutter å utelukkende rose filmen.

En sentral forsker på historiske filmer som historieskriving, Robert A. Rosenstone, mener det essensielle for en historisk film er om den gjør et seriøst forsøk på å forstå og skape mening ut av fortiden. En spillefilm som følger de dramaturgiske berg- og dalbanene med polariserte protagonister og antagonister, gjør ikke nødvendigvis det. Men for historieskrivingen kan det likevel være et godt bidrag: Så lenge den vekker en debatt om den historiske hendelsen.