Deres majesteter Kongen og Dronningen inviterer det norske folk hjem til sin frodige have for å se en film om hvor fantastisk bestefaren deres var. «For et utrolig raust opplegg», ville vel Kim Jong-Un tenkt.
«Kongens nei» har med 120 000 publikummere ved åpningshelgen kommet seg på topplisten blant de mest sette norske kinofilmene. Regissør Erik Poppe har gjort atter en utmerket innsats i å gjøre norsk historie kommersiell, men det er ikke nødvendigvis utelukkende positivt. Den historiske filmen, med et historisk seertall, etablerer en sannhet om fortiden, som legger skjul på andre viktige aspekter i norsk krigshistorie, med mindre vi slutter å utelukkende rose filmen.
En sentral forsker på historiske filmer som historieskriving, Robert A. Rosenstone, mener det essensielle for en historisk film er om den gjør et seriøst forsøk på å forstå og skape mening ut av fortiden. En spillefilm som følger de dramaturgiske berg- og dalbanene med polariserte protagonister og antagonister, gjør ikke nødvendigvis det. Men for historieskrivingen kan det likevel være et godt bidrag: Så lenge den vekker en debatt om den historiske hendelsen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger