Kongen og røkla

Kongen blander seg i det politiske, men pressen gjør ikke jobben sin.

POLITISK: Kong Harald torpederte egenhendig et enstemmig Stortings innstilling til ny kirkelov, skriver artikkelforfatteren. Statsminister Jens Stoltenberg overrekker redegjørelsen for rikets tilstand til kong Harald (t.h.) under den høytidelige åpningen av det 157. storting tirsdag. Dronning Sonja (t.v.). Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
POLITISK: Kong Harald torpederte egenhendig et enstemmig Stortings innstilling til ny kirkelov, skriver artikkelforfatteren. Statsminister Jens Stoltenberg overrekker redegjørelsen for rikets tilstand til kong Harald (t.h.) under den høytidelige åpningen av det 157. storting tirsdag. Dronning Sonja (t.v.). Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet 8. oktober setter Torbjørn Røe Isaksen og Nils August Andresen seg fore å gi et prinsipielt forsvar for monarkiet. Heroisk på grensen til det overmodige forsøker de å komme det store flertall av pragmatiske monarkister til unnsetning ved å forsyne oss med prinsipielle argumenter for status quo.

Det skal de ha ros for! Det prinsipielle blir for ofte satt til side for det konkrete, og norske diskusjoner om monarki versus republikk har en tendens til å stanse ved selveste, ja, Kronargumentet: «Men hvis vi får republikk, hvem skulle liksom vært president da?»

For en nasjon som har gjort fredsmekling til en merkevare og investerer mye av sin politiske kapital, og også en del av sin finansielle, på å få plassert sine egne som ledere i alskens inter- og overnasjonale organisasjoner, bør det være et tankekors at de fleste nordmenn har problemer med å peke på noen som kan virke tilstrekkelig samlende på hjemmebane til å kunne bekle et rent seremonielt verv.

Så Isaksen og Andresens ambisjoner er prisverdige. Gjennomføringen står dessverre ikke i stil. Som de selv skriver, «det kan argumenteres for at monarkiet og demokratiet styrker hverandre.» Selvsagt. Det kan argumenteres for nær sagt alt. Men det gjør ikke all argumentasjon god. To sentrale premisser er nemlig høyst diskutable: at monarkiet har demokratisk legitimitet gjennom folkelig støtte; og at monarkens makt bare er formell (skribentene kaller den underlig nok «symbolsk») og så å si aldri utøves. Slikt kan de slippe unna med fordi pressen ikke fyller sitt samfunnsoppdrag som maktkritiker overfor kongehuset.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer