Kongen på fillehaugen

Litt synd egentlig, at verdens største R&B-stjerne er en tafatt dott.

CD: Ne-Yo er verdens største mannlige r&b-stjerne.

Riktignok med en klype salt da Justin Timberlake har en lei tendens til å vente i årevis mellom hvert album. Med bismak fordi Usher har småfloppet med sin familievennlige nye stil, R. Kelly har rotet seg bort i en karriereødeleggende rettssak og Chris Brown rett og slett er for ung til å stikke av med kronen helt ennå.

Ne-Yo har på sin side sluppet ett album i året siden han slo igjennom med antikjærlighetsballade- balladen «So Sick» i 2006. Han har solgt millioner av skiver, skrevet hits for Rihanna og Beyoncé.

Ja, det kan til og med hevdes at han i samarbeid med norske Stargate har forandret selve sounden av amerikansk pop-r&b.

Likevel er han for ukarismatisk til å være noe annet enn konge på nåde - og det er han fullstendig klar over. Det er kanskje derfor han denne gangen har hentet inspirasjon fra den opprinnelige kongen av pop. Tredjealbumet er som snytt ut av nittitallsnesa til Michael Jackson, perfekt, pompøst og tidvis patetisk.

Eurodance

Nå skriver Ne-Yo i utgangspunktet gode låter.

Han har en karakteristisk glættisstil dynket i vibrato og kjærlighetserklæringer. Han dveler, stønner og roper. Finner på fiffige teksttriks og smarte introer, men konsentrerer seg også først og fremst om å fri til popfoten.

YO, MAN: Ne-Yo har sluppet sitt tredje album, «Year of the Gentleman». Enkelt og greit, med potensielle hits.
YO, MAN: Ne-Yo har sluppet sitt tredje album, «Year of the Gentleman». Enkelt og greit, med potensielle hits. Vis mer

«Miss Independent», med sin hyperfengende kombinasjon av Ne-Yos melodifølsomhet og Stargates synthbaserte eurodanceprogrammeringer, er for eksempel dømt til å ende som dansegulvshit.

Ringetoner

Problemet er bare at det er så sabla flatt. Muligens er det et blomstrende mobilmusikkmarked som er årsaken til den ekstreme minimalismen som hjemsøker amerikansk musikk om dagen.

Alt skal passe som ringetone, og derfor er så å si alle instrumenter luket bort.

På den annen side, Ne-Yo og Stargate har kjørt enkelt-og-greit-stilen siden «So Sick», og har åpenbart funnet hitoppskriften. Dessverre er det også nettopp derfor Ne-Yo kommer til å avtrones med en gang det dukker opp en halvtalentfull ny unghingst med fløyelsstemme og sex appeal.


Her er ukas musikkanmeldelser:

Kongen på fillehaugen