Kongen på zappe-haugen

Beck avslutter ikke tiåret med det viktige albumet mange trodde han ville komme med, men «Midnite Vultures» er en sjeldent sexy og til tider hysterisk morsom skive.

Det er med plater som det er med damer; det er altfor få som er morsomme og sexy på samme tid. Legg til egenskaper som smart, uforutsigbar, sjelfull og rar, og vi snakker om det mange menn vil karakterisere som den reneste drømmedame.

Becks «Midnite Vultures» er kanskje ikke plata man har drømt om et helt liv, men den innehar alle disse egenskapene og en hel del mer.

Corny og horny

Beck er både corny og horny , og allerede i åpningslåta «Sexx Laws» klarer han å lirke fram en yrende danselyst og et fett glis hos lytteren. De gode vibrasjonene holder stand gjennom hele albumet. Beck vrikker og stønner som en svart r'n'b-artist, han har glimt i øyet i sin omgang med både tekst og musikk, og med en ertende mine lar han alskens snåle lyder få slippe gjennom.

Det gir seg utslag i låter som den saftige og nesten Prince-aktige «Peaches & Cream», den hysteriske soulballaden «Debra» og den lune, sensuelle smygeren «Beautiful Way».

Hybrid-album

Beck framstår som selve zappe-kongen på 90-tallet. Han er ledestjernen og frontfiguren i den bølgen av artister som stjeler og lar seg inspirere av det som måtte passe dem, helt på kryss av tidligere båstenkning. «Midnite Vultures» har det organiske lydbildet til fjorårets «Mutations» og de mangfoldige referanserammene til «Odelay». Plata viser cowboyen Beck, hipp-hopperen Beck, blueselskeren, jazzflørten, den hvite soulsangeren, gitarhelten, cocktailparty-verten, den eksentriske lydeksperimentøren, og ikke minst Beck som en mann som med letthet skriver de rauseste og mest frodige poplåtene du kan tenke deg.

En entertainer

Innsigelsene mot plata kan være at den ikke er den substansielle tungvekteren av en postmoderne plate man håpet på dette tidspunktet i Becks karriere. Han har potensial til å gi populærkulturen et løft, til å lage en «Songs In The Key Of Life» eller en «Purple Rain», men foreløpig nøyer han seg med å være en av sin generasjons aller beste entertainere.

Og mens vi venter på mesterverket, for det kommer nok før eller siden, kan vi definitivt gjøre verre ting enn å danse og flire med Beck.