FOR HEMMELIGHOLD: Kong Harald mener det må være trygt å skrive til ham uten at det blir referert til. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FOR HEMMELIGHOLD: Kong Harald mener det må være trygt å skrive til ham uten at det blir referert til. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Kongen vil holde brevene sine hemmelige

Kong Harald mener det må være trygt å skrive til ham uten at det blir referert til. Derfor er han imot at offentlighetsloven også skal gjelde Slottet.

- Nå må kongehuset åpnes opp, skrev Norsk presseforbunds Offentlighetsutvalg i en pressemelding for ett år siden.

Uttalelsen kommer som følge av Dagbladets avsløringer om at utgiftene til det norske monarkiet og kongehuset er langt større enn det som tidligere er kjent.

Pressens offentlighetsutvalg har sammen med flere andre foreslått at Slottet skal omfattes av offentlighetsloven slik at journalister og andre kan be om innsyn i dokumenter og kommunikasjon.

- De forvalter store offentlige midler og har en viktig oppgave på vegne av fellesskapet. Derfor er kongehusets pengebruk og integritet veldig viktig, og ikke en privatsak. De er en del av den norske forvaltningen, så dette er en oppfordring til Stortinget om at offentlighetsloven også bør gjelde for kongehuset. Det kongehuset gjør på vegne av oss alle, må vi ha mer innsyn i, sa Kapital-journalist og leder for utvalget, Siri Gedde-Dahl til Dagbladet i april i fjor.

Ikke begeistret

Kong Harald er ikke spesielt begeistret for forslaget. Det gjør han tydelig i et intervju med Aftenposten, der han blant annet viser til en episode hvor sju-åtte tiåringer var på besøk på slottet og fortalte sine livshistorier, noe kongen opplevde som «utrolig sterkt og helt uventet».

- Det er altså slikt som gjør at vi ikke må omfattes av offentlighetsloven, sier kongen i intervjuet, som er gjort i forbindelse med at kongeparet begge fyller 80 år i år.

- Det må være trygt å skrive brev til kongen uten at det blir referert til, sier han videre.

Nils Øy, medlem i Pressens offentlighetsutvalg, mener kongens rådgivere har fremstilt offentlighetsprinsippet misvisende.

- Opplysninger om privatliv skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven, og dersom det blir aktuelt å omfatte hoffet er det ingen tvil hos meg om at slike brev vil falle helt utenfor innsynsretten, sier Øy.

- Ingen rett til å kreve innsyn

Pressens offentlighetsutvalg startet jobben da de i september 2015 ba om at Justis- og beredskapsdepartementet sørget for større åpenhet rundt det norske kongehuset. I april i fjor fulgte de altså opp med et krav om at monarkiet underlegges offentlighetsloven.

- Ifølge Dagbladets undersøkelser er den årlige prislappen det dobbelte av hva som oppgis i statsbudsjettet under overføringer til «Det kongelige hus». Konsekvensene blir at tallene i den offentlige debatten er altfor lave, og diskusjonen i samfunnet føres på feil premisser, heter det i uttalelsen, som fortsetter slik:

- Til tross for at kongehuset koster norske skattebetalere flere hundre millioner årlig, har samfunnet ingen rett til å kreve innsyn i virksomheten. Dette står i sterk kontrast til hva vi har for andre institusjoner i den offentlige forvaltningen, der det stilles strenge krav til åpenhet.

Gedde-Dahl sa den gang at det viktige er å kunne få innsyn i hvordan pengene er benyttet.

- Derfor trenger vi innsynsrett.