PRIVAT/OFFENTLIG: Jan Tore Sanner roter til skillet mellom kongefamiliens privatøkonomi og den øvrige ved slottet. Foto: Det kongelige hoff Jørgen Gomnæs / NTB scanpix
PRIVAT/OFFENTLIG: Jan Tore Sanner roter til skillet mellom kongefamiliens privatøkonomi og den øvrige ved slottet. Foto: Det kongelige hoff Jørgen Gomnæs / NTB scanpixVis mer

Kongens kupp

Kongefamilien kan smile. I statsbudsjettet foreslås en hemmelig, privat lønnsøkning.

Kommentar

Det var ingen overraskelse, men det gjør ikke saken noe bedre. Kongens mann, kommunalminister Jan Tore Sanner, har med et pennestrøk i statsbudsjettet forsøkt å hvitvaske kongefamiliens bruk av offentlige midler til private eiendommer. De dreier seg om millioner av kroner over de siste femten årene.

Det er Stortinget som bevilger pengene til slottet, og de to hovedpostene har siden 2002 hatt et skarpt skille: apanasjen skal gå til å dekke konge- og kronprinsparets private utgifter og drift og vedlikehold av deres private eiendommer. Bevilgningen til hoffet skal betale for drift av organisasjonen og kongelige oppgaver, samt drift og vedlikehold av de statlige eiendommene som kongen har disposisjonsrett over.

Slottet har rett og slett sett bort fra dette, og brukt lønnsmidler fra hoffet til å drifte og vedlikeholde de private eiendommene. Slik har overføringene til kongefamiliens privatøkonomi vært langt større enn det som har framkommet i budsjettene.

Kongefamilien har en privatøkonomi. Skillet i bevilgningene over statsbudsjettet var laget slik for å ta hensyn til dette. Sanner har nå rotet dette til. Han kunne valgt flere måter å gjøre dette på, og har valgt den som er aller gunstigst for slottet. I forslaget til statsbudsjett får hoffet nå ansvaret for «drift og mindre vedlikehold» av de private eiendommene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed får vi ikke vite hvor mye kongefamilien vil få i økt tilskudd til sin privatøkonomi. Det går inn i det store sluket til hoffet, som håndterer en mye større bevilgning enn apanasjen. Hoffet får 195,2 millioner, apanasjen er på tilsammen 21 millioner. Sanner legger til rette for tilnærmet ubegrenset adgang til privat bruk av penger som i utgangspunktet skulle bevilges til offentlige oppgaver og bygg.

Han kunne valgt en annen løsning: økt apanasjen. Men da måtte Sanner ha synliggjort hvor mye penger kongefamilien har hatt tradisjon for å melke ut av de offentlige midlene til privat bruk.

Denne manøveren kan ikke forbigåes i stillhet. Stortinget må sette foten ned.

Det må også kreves at midlene kongefamilien bruker til drift og vedlikehold av sine private eiendommer i framtida, rapporteres til omverdenen. Den skjulte virksomheten de har holdt på med i 15 år understreker behovet for kontroll. All moderne, offentlige virksomhet har styringssystemer som sikrer gjennomsiktighet og etterprøvbarhet for å hindre underslag og korrupsjon. De kongelige har bevist at de er laget av samme tvilsomme moralske fiber som resten av oss. Kongehuset er ikke omfattet av offentlighetsloven, det må det bli en slutt på.

Les alle Dagbladets saker i serie om kongemakta her.

Det er ikke gitt at monarkiet varer til evig tid i Norge. Om en generasjon eller to kan det hende at en framtidig monark selv finner ut at det kan være en idé å avvikle en statsform som prinsipielt sett har vært avlegs i årevis. Da blir det oppgjør, og verdiene skal deles. Det er rart om ikke kongefamilien allerede nå har dette i bakhodet.

De statlige eiendommene vil gå til oss alle, de private eiendommene vil tilfalle familien. Statsråd Sanner vil i mellomtida sette bukken til å passe havresekken, uten tilsyn.