Hovedkommentar: kongefamiliens makt og økonomi

Kongens unyttige idioter

Kongen bør ha ett nyttårsønske for 2017: litt mindre krypende undersåtter.

Kommentar

I kveld klokka halv åtte skal Kong Harald holde sin nyttårstale i NRK. Som vanlig vil han skue litt bakover på året som er gått, og litt framover på det som venter oss. Alt sammen trygt innenfor rammen av hva en konge i Norge i 2016 kan si, mene og stå for.

Slik er det kongehuset de fleste kjenner: ukontroversielt, sympatisk og skandalefritt. Velviljen vi viser dem tilbake, virker nesten ubegrenset. Det har også i mange år gjenspeilet hvordan pressen i stort har forholdt seg til de kongelige. Ofte omtaler vi nesten umotivert, i en besynderlig gammeldags referatstil, kongefamiliens gjøren og laden. Som da NTB nylig oppsummerte året som er gått og de kongeliges planer for neste år under tittelen: «Nok et jubileumsår for kongeparet».

Helt på slutten, under mellomtittelen «Opp og ned», kom artikkelen inn på Dagbladets avsløringer - blant annet at kongefamilien systematisk gjennom 15 år har brukt millionbeløp i strid med Stortingets vedtak: «Gjennom hele året fikk kronprinsparet flere skudd for baugen i form av kritikk for pengebruk, ulovlig utleie av eiendommer på Skaugum og sammenblanding av roller».

Det ironiske er at kongehuset tar skade av all denne underdanigheten.

Etter at vi det siste året har jobbet med økonomien til de kongelige, er det ett mønster som går igjen: kontakten mellom kongefamilien, hoffet og forvaltningen får svært ofte et preg av hemmelighetskremmerier og unnamanøvre. Hvorfor? Fordi de dekker til forhold som ikke tåler dagslys. Jeg må nøye meg med to eksempler:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Forsvarsbygg skulle selge eiendom rundt kongeparets private hytte på Mågerø, tok de først kontakt med Slottet for å tilby kong Harald flere gode avtaler å velge mellom. Overfor Dagbladet ble det gitt inntrykk av at skriftlig kommunikasjon med Slottet ikke fantes, selv om det gjorde det. Møter med Slottet og annen korrespondanse ble ikke journalført, og Forsvarsbygg varslet slottet om våre spørsmål rundt eposter, møter og saksbehandling som ikke var arkivert og journalført i tråd med regelverket. Forsvarsbygg forsøkte altså å lage en spesialavtale med de kongelige i skjul, og å dekke sporene.

Forsvarsbygg tok i det minste selvkritikk. Det samme kan man ikke si om kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som har ansvaret for oppfølgingen av bevilgningene til de kongelige. Da vi avdekket at kongefamilien har brukt midler som Stortinget har bevilget til drift og vedlikehold av de offentlige eiendommene, til å drive sine mange private eiendommer, forsøkte Sanner fra første stund å bagatellisere saken.

Alvorlig økonomisk rot ble glatt feid under teppet av kalkulator-Høyres fremste ansikt utad.

Det fortsatte Sanner med også etter at Stortinget begynte å brumme om saken i sommer, samtidig som Slottet sendte ut pressemelding og bedyret sin uskyld. De har fått noe å tenke på etter at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget nylig blankt avviste Sanners forsøk på å hvitvaske Slottets pengebruk, og istedet krevde mer åpenhet.

Det ytterst pikante i denne sammenheng er at Jan Tore Sanner er god venn med kommunikasjonssjefen ved hoffet, Marianne Hagen. Sanner fikk vurdert sin habilitet da han fikk jobben i 2013, og han ble godkjent til å håndtere budsjettspørsmål. I budsjettsaker er det imidlertid hoffsjef Gry Møllerskog som er motpart.

I sakene Dagbladet har jobbet med, har det vært tett kontakt mellom Sanner og Hagen. Kontakten og inneholdet i den er ikke blitt journalført, et brudd på arkivloven. De har også koordinert sine svar overfor Dagbladet. At de to har håndtert dette sammen, under dekke av habilitetserklæringen fra 2013, er muligens en habilitetsbløff. Flere stortingsrepresentanter har bedt en ny habilitetsvurdering. Professor Karl Harald Søvig, ekspert i forvaltningsrett, påpeker overfor Dagbladet at konstellasjonen nå er annerledes enn i 2013. Sanner og Hagen sitter nå direkte og saksbehandler og utveksler korrespondanse med hverandre om departementets arbeid.

Hvordan er det mulig? Denne fascinerende blandingen av servilitet og arroganse kan bare oppstå i godt beskyttede bobler. Nå har Sanner fått en solid politisk skrape, sannsynligvis fordi han feiltolket situasjonen og trodde kongehusets stilling var så sterk at den vernet ham for kritikk.

Kongen kan være en slags uskyldig part i dette, men ikke mer enn at han bør skjønne at tiden er moden for modernisering. Hoffet krever livslang taushetserklæring fra sine ansatte, og kongehuset er ikke omfattet av offentlighetsloven. Hemmeligholdet må opphøre, det skaper grobunn for kjeltringaktivitet.

Hvis ikke kongehuset rydder opp, reduseres de til moralske posører med urent mel i posen. Godhetstyranner, i ordets rette forstand.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook