Konjakk-Bølgen gjennom HB-land

KRISTIANSUND (Dagbladet): Konjakk selger best på landet. Og lille Norge er på verdenstoppen i konjakkdrikking. Nå lærer Toralf Bølgen, Norges flinkeste vindrikker, Bygde-Norge brennevinskultur.

For hver flaske lovlig alkoholholdig som settes til livs, konsumeres like store mengder ulovlig vare her i landet, hevder alkoholforskere. I så fall er HB-produksjonen fortsatt stor geskjeft på Nordvestlandet.

- For det er i Utkant-Norge det drikkes mest konjakk. De topper salgslistene, sier årets norgesmester i vinsmaking, Toralf Bølgen. Den småvokste restauranteieren og store konjakkeksperten som vil lære nordmenn å nyte konjakk på riktig vis. Og som derfor satte en støkk i glade kristiansundere på konjakk-skolebenken.

Dødssynden

- Det finnes en dødssynd når det gjelder konjakk. Den skal aldri varmes over åpen flamme, slik enkelte tror. Da forsvinner smaken og duften. Romtemperatur er bra. Det holder å varme glasset i håndflaten, tøm heller mindre i glasset. Dessuten er konjakkglass med tulipanfasong bedre enn de tradisjonelle videre glassene, uten at du skal kaste arvegodset etter mormor av den grunn, smiler Bølgen, som bokstavelig talt har satt Norge på brennevinskartet.

Sammen med Bache-Gabrielsen, som har 40 prosent av det norske konjakkmarkedet, har Bølgen laget sine tre egne konjakker. Ikke basert på norsk HB, men på de edleste franske råvarer. Døtrene Anna og Maria har fått hvert sitt merke, «cuvée», oppkalt etter seg. I mangel av flere døtre kalte han den tredje og dyreste drikken opp etter kjellermesterens datter Soléne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kunne alltids lurt kundene mine til å kjøpe dyrere konjakk enn det de egentlig var ute etter, men det straffer seg for meg når de ser på regningen dagen etter, slår kompanjongen til kjendiskokk Trond Moi fast.

Også for damene

- For få år siden drakk alle damer likør, mens konjakk var forbeholdt mannfolka. Slik er det ikke lenger, takk og pris, sier Bølgen og ser ut over den 80 personer store, likt kjønnsdelte, forsamlingen fra Mr. Fastings cognacklubb.

De sluker norgesmesterens berusende ord.

- Det er mye som ikke er godt første gangen man gjør det... Konjakksmaking er én av dem, sier Bølgen, og har følgende råd til nybegynnerne som synes konjakk smaker fælt:

- Ikke gi opp. Prøv igjen og igjen. Kanskje finner du smaken tiende gangen. Det er verd det, sier Bølgen, mens undertegnedes ukjente borddame sliter hardt og tydeligvis bare er kommet til forsøk nr. ni...

- Et godt råd er å starte med de runde smakene, f.eks. Hennessy VSOP, Martell VSOP eller Cuvée Anna. Og det er ikke nødvendig å blande konjakk og kaffe i samme munnfullen, smiler Bølgen.

Konjakk forbudt

- Mang en konjakknyter fant «sitt merke» i taxfree-en på danskebåten for sju eller tjue år siden. Takket være et fint navn i en fin innpakning. De likte varen og har aldri seinere prøvd noe annet. Prøv noe nytt, utfordrer Bølgen, som fant sin drømmekonjakk da han fikk smake noen meget eksklusive dråper på konjakkhuset A.E. Dor. De selger bare seks (!) flasker av sitt dyreste merke pr. år, til flere titalls tusen kroner flaska!

- Men de dyreste sortene krever erfaringsgrunnlag for å nytes fullt ut, sier Bølgen, som er medskyldig i boka med fjorårets lengste tittel: «Historien om Cognac, Calvados og Armagnac, fire nordmenn, heldige giftermål og verdens beste brennevinshus».

Her får du følge i fotsporene til de utvandrede og nå avdøde nordmennene Larsen, Braastad og Bache-Gabrielsen, som førte Norge inn på verdenstoppen i konjakk-konsum, fordi nasjonalfølelsen blant oss er så sterk. Før hadde vi bare norsk trestjerners.

I dag har polkundene godt over 30 ulike norske konjakker å velge mellom.

- Det er forresten én dødssynd til: Skriv aldri konjakk. Det heter cognac.