UTVALGSLEDER:  Knut Olav Åmås
UTVALGSLEDER: Knut Olav ÅmåsVis mer

Konkrete forslag, takk

Mediepolitikken er overmoden for overhaling.

Meninger

Regjeringen har satt ned et mediemangfoldsutvalg, som har fått et vidt mandat og god tid til disposisjon. Utredningen skal komme i form av en NOU (Norsk offentlig utredning), som skal leveres til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017.

Med tanke på hvor mange utredninger og rapporter som er levert og bestilt i løpet av de siste åra, og hvor lite som faktisk er gjort med mediepolitikken, er det liten grunn til å være alt for optimistisk. Politikkområdet er for spesielt interesserte, og partiene ser ut til å legge lite prestisje i å gjennomføre foreslåtte endringer. Men bransjen har nå i lang tid vært i en svært vanskelig situasjon, med nedbemanninger og kostnadskutt. Alvoret har kanskje gått opp for politikerne. En av de store konsernene, Amedia, forsøker å få kontroll over økonomien ved å selge lokalaviser. Mange mediehus finner nye, digitale inntekter. Men ikke som fullt ut kan erstatte de gamle.

Samtidig drar NRK fra de andre redaksjonene bemanningsmessig. Hver fjerde norske journalist er NRK-ansatt. Dermed blir styrkeforholdet målt mot de kommersielle aktørene stadig forskjøvet, samtidig som konkurransen foregår på alle plattformer. Dagens mediepolitikk er i all hovedsak skapt for en annen tidsalder, der kringkastingen var på tv og aviser på papir. Den er overmoden for overhaling. Forventningen til mediemangfoldsutvalget bør være at de leverer helt konkrete forslag til nye løsninger, som ser forbi dagens finansieringsordninger.

Utvalgets sammensetning er blitt kritisert for å mangle representanter fra journalistene, og det er en forståelig innvending. Men at pressestøtteavisene ikke sitter i utvalget kan ikke være noen stor utfordring. De mangler ikke venner i offentligheten. Utvalgets viktigste jobb er uansett å finne andre løsninger som favner bredere, for eksempel en støtte til redaksjonell bemanning, slik man har gjort i Danmark til entusiastisk støtte fra EUs konkurransemyndigheter. At toppsjefene både i NRK og TV2 sitter i utvalget trenger ikke å være et problem, det vil antakelig styrke mulighetene for å finne fram til konkrete forslag som kan bli satt ut i livet.
Schibsted får for en gangs skyld finne seg i å ikke sitte ved bordet.