Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Forskning:

Konkurranse bringer ikke alltid fram det beste

I forskningen har det blitt et problem.

Byråkratisk: Forskningsfinansieringen er byråkratisk og konkurransepreget. Her er forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) Foto: Audun Braastad /Scanpix
Byråkratisk: Forskningsfinansieringen er byråkratisk og konkurransepreget. Her er forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) Foto: Audun Braastad /Scanpix Vis mer
Leder

Konkurranse kan være bra og dårlig. Det kan være stimulerende når det fører til en skjerping i innsats og tenkning for å hevde seg. Men det kan også være destruktivt når behovet for å vinne andres gunst, for å hevde seg på premisser du selv ikke har bestemt, gjør at du ikke får gjort jobben din på den måten du mener er den beste.

Mye tyder på at det siste er i ferd med å skje i forsknings-Norge. Før helgen ble rapporten «Forskningsintegritet i kontekst» lansert ved Universitetet i Bergen. Forskere ved store og små institusjoner har uttalt seg om sin egen hverdag, og mange av dem trekker fram publiseringspress og konkurransepress som årsaker til praksiser som ikke er helt stuerene.

Forskere i Norge i dag bruker stadig større del av arbeidstiden sin på å skrive søknader, i vissheten om at svært få av disse søknadene blir innvilget. De skriver om hva de har lyst til å forske på i stedet for å forske. Når forskere så til de grader må selge seg selv og sine egne prosjekter, er det klart fristelsen er stor til å tilpasse prosjektene sine til det som er ønsket fra politisk hold.

TOK UTFORDRINGEN: Iselin Nybø har millionlønn og ble utfordret til å leve som en student. Norsk studentorganisasjons håp er at dette skal åpne politikernes øyne. Reporter/video: Siv Johanne Seglem / Emilie Rydning / Dagbladet TV Vis mer

Det åpner for en politisk styring av forskningen som er svært betenkelig. Et annet problem med dagens ordning er fokuset på «fremragende forskere», ideen om at det finnes et sjikt av stjerner som kan kaste glans over alle prosjekter de deltar på. Dermed blir det om å gjøre å knytte et stort navn til et forskningsprosjekt, noe som igjen kan føre til at betydelige ressurser går med på å få disse enkeltforskerne med i teamet - og at noen få navn får for stor innflytelse. Det kan redusere mangfoldet i forskningen, dette at mennesker med forskjellige spesialfelt og tenkemåter til sammen former en stor bank av funn og perspektiver.

Kort sagt: Hvis forskningen blir for servil i møte med en ideologi, eller en håndfull institusjoner, kan samfunnet gå glipp av verdifull kunnskap. Det er ikke dermed sagt at det er noe galt som sådan i å ha insentivordninger for forskere. Både sultne forskere med ambisiøse ideer og makelige forskere som publiserer for lite kan ha godt av profesjonelle gulrøtter. Men for fellesskapets del synes det åpenbart at forskning er et felt der for stor konkurranse fører med seg betydelige fallgruver.

Å øke basisbevilgningen til institusjonene vil være én måte å motvirke dette på. De politikerne som er oppriktig opptatt av at landet skal være godt rustet på forskningsfronten bør seriøst vurdere dette, uavhengig av hvilken ideologi de selv sverger til.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling