FEILSLÅTT: «Derelgulering virker ikke i drosjemarkedet, ikke i finansmarkeder og det virker bare delvis i strøm- og mobiltelefonmarkeder,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
FEILSLÅTT: «Derelgulering virker ikke i drosjemarkedet, ikke i finansmarkeder og det virker bare delvis i strøm- og mobiltelefonmarkeder,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Konkurranse gir ikke billigere taxi

Går du opp og ned i taxikøen klokka to om natta for å spørre hvem som er billigst?

TAXI: Konkurransetilsynet ønsker at begrensninger i antallet drosjeløyver skal fjernes. Det må de jo få lov til å mene, men de får ikke lov til å begrunne dette med økonomisk teori og erfaringer fra utlandet slik Øyvind Nilssen gjør i Dagbladet 15 mai.

Markedet for drosjetjenester er preget av asymmetrisk informasjon, søkekostnader og mye annet rart. Økonomisk teori er nokså klar på at uregulerte markeder med den type struktur ikke er effektive i økonomisk forstand. Økonomisk teori predikerer for eksempel at i slike markeder kan prisspredning være et betydelig problem. Prisspredning er det man har når en homogen vare prises forskjellig i samme marked.

Noen tilbydere konkurrerer på pris og betjener kunder med god informasjon om prisforholdene i markedet. Andre tilbydere selger varen til en høy pris og tjener pengene sine på de konsumentene som ikke er fullt så informerte og som ikke har lyst til å gå opp og ned en drosjekø klokken to om natten og skaffe prisinformasjon. Dette er erfaringen fra Sverige som framholdes som et forbilde.

Når jeg blir invitert til Sverige blir jeg alltid instruert om hvilket taxiselskap jeg skal bruke. Dette med god grunn, siden prisen på en taxitur fra lufthavna kan variere med flere hundre prosent avhengig av selskap. Når man kommer til Arlanda har ulike selskap køer stående ved siden av hverandre og sjåførene først i sine respektive køer roper til enhver person som skulle komme ruslende forbi med en koffert i hånda. Dersom en ikke er utstyrt med forhåndsinformasjon er det nokså ubehagelig å navigere dette markedet, så man ender opp med å ta toget.

Markedet for drosjetjenester har allerede blitt betydelig liberalisert og erfaringene er nokså blandede. Ifølge Menon Business Economics har prisen gått opp med 65 prosent i perioden 2007 til 2010. Dette er betydelig mer enn det som kan forklares med generell prisøkning. Antallet drosjeturer har også gått ned. Hvorfor Konkurransetilsynet tror at alt vil bli bedre med enda mer liberalisering vet jeg ikke, siden det verken kan forklares med økonomisk teori eller erfaringer fra andre land. Det jeg tror er at Konkurransetilsynet er drevet mer av ideologi enn av økonomisk teori. Deregulering av markeder er effektivt for det har Ludwig von Mises sagt, og dersom dette ikke stemmer så tar de på seg skylappene og roper på enda mer liberalisering.

Deregulering virker ikke i drosjemarkedet, det virker ikke i finansmarkeder og det virker bare delvis i strøm- og mobiltelefonmarkeder. Dersom jeg som samfunnsøkonom skulle komme med en anbefaling som ikke er basert på overdreven tro på anvendelsen av mikroøkonomiske grunnmodeller, men på hva jeg tror de fleste konsumenter ønsker, vil jeg anbefale følgende. La det være én enkelt sentral for alle taxier i et lokalområde og reguler priser slik at variasjonen i pris mellom ulike selskaper er minst mulig. Gjerne med direkte prisregulering. Husk på at det er mer enn pris som betyr noe. Gjør det gjerne litt vanskelig å få drosjeløyver og enkelt å miste. De fleste betaler gjerne litt ekstra for å få en erfaren sjåfør med yrkesstolthet som har stor interesse av å beholde løyven. Dersom vi kan ha tillit til at vi får en slik sjåfør blir terskelen for å ta drosje lavere.

Jeg har dessverre ikke noe særlig tro på at Konkurransetilsynet tar mine anbefalinger alvorlig. Men gi ikke samfunnsøkonomene skylden for at dette ikke kommer til å fungere. Det er nok av andre ting vi kan klandres for, men Konkurransetilsynets anbefalinger er ikke fundert på verken teori eller praksis.

Eric Nævdal
Eric Nævdal Vis mer