FORBRUKERNE RAMMES:   Det er forbrukerne som rammes av at Konkurransetilsynet har sovet i timen. Vi kan ikke skylde på Ole Robert Reitan eller Johannson-familien, skriver Espen Bogen. Foto: Torbjørn Grønning
FORBRUKERNE RAMMES: Det er forbrukerne som rammes av at Konkurransetilsynet har sovet i timen. Vi kan ikke skylde på Ole Robert Reitan eller Johannson-familien, skriver Espen Bogen. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

Konkurransetilsynet har sovet i timen

Har den juridiske og samfunnsøkonomiske ekspertisen i Bergen egentlig satt seg inn i hva rabatter, «joint marketing» og hylleplassbetaling betyr?

Meninger

Brennpunkt-reportasjen den 17. mars retter søkelyset på matkjedenes maktmisbruk. Leverandørene presses med kyniske virkemidler i årsforhandlingene, populært kalt «høstjakta». Men de store taperne er de fem millioner forbrukerne. Er det matbaronene Johannson med NorgesGruppen og Reitan sin skyld at vi har kommet ut i dette uføret?

Reportasjen viser hvordan Johannson-eide Meny har brukt lille Hval Sjokoladefabrikk for å presse Orkla-eide Nidar til å bla opp de nødvendige 18 ekstra-millionene som kreves til «joint marketing». Joint marketing er en form for bonus som går nærmest uavkortet til bunnlinjen i kjeden. Konserndirektør Andersen lyver så det renner av ham når han forteller at bonuser gir lavere priser til forbrukerne.

Selv var jeg med på forhandlingene under «høstjakta» i flere år, det var klinkende klart hva vi forhandlet om og betalte for som leverandør:

· Rabatter - prisavslaget som følger varen (sjelden forhandlet, da den ikke gikk til kjedenes hovedkontor)

· Joint marketing - direkte bonus til kjedens hovedkontor som betaling for gulvkampanjer og bidrag til kjedenes egen markedsføring

· Hylleplassbetaling - direkte bonus for å få den mest synlige plassen i hylla - «gripehøyde»

Brennpunkt tar opp mange problematiske sider ved kjedemakt. Statsråd Listhaug bør gjøre sin del av jobben ved å rydde opp i uryddige avtaler og uetisk forhandlingsskikk. Hun kan hente fram loven om god handelsskikk, der den har ligget siden NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt».

Men det er Konkurransetilsynet i Bergen som har og har hatt et soleklart ansvar siden den siste Konkurranseloven av 2004. Formålsparagrafen sier at forbrukernes interesser skal ivaretas. Tilsynets rapport «Betaling for hylleplass» fra 2005 levner ingen tvil om at Tilsynet er fornøyd med konkurransen blant matkjedene. De startet i stedet en syndebukk-jakt på landbrukssamvirket som endte med braktap i Høyesterett (den såkalte Tine-skandalen). Samtidig har Tilsynet vært frenetisk opptatt av bokbransjen som omsetter for skarve 6 mrd.

Siden 2005 har Tilsynet hatt innsyn i alle avtalene mellom leverandører og kjeder i sine hender. Har den juridiske og samfunnsøkonomiske ekspertisen i Bergen egentlig satt seg inn i hva rabatter, «joint marketing» og hylleplassbetaling betyr?

Sannheten er at vi dessverre ikke kan skylde på Ole Robert Reitan eller Johannson-familien. Eierne og konserndirektørene gjør bare jobben sin. Det er konkurransetilsynet som har sovet i timen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.