Vi er to Oslo-borgere med vidt forskjellig livsløp og erfaringer. Den eldre av oss flyttet til Stovner Bydel i 2011 og har ingen tilknytning til Groruddalen før det. Den yngre er vokst opp på Haugenstua, falt på skråplanet, fikk hjelp, og jobber nå selv for å bedre forholdene til andre unge på Haugenstua.

Disse ulike livsløpene gir oss vidt ulike perspektiver, og det er i brytningene mellom disse at ny innsikt kan oppstå.

Under våre diskusjoner om situasjonen i Bydel Stovner og andre deler av Oslo, har vi ofte snakket om disse vidt forskjellige realitetsforståelsene som er i spill. Vi ser at beskyldninger om svart- eller skjønnmaling av forholdene noen ganger tar mer energi enn å faktisk jobbe med utfordringene og finne nye løsninger.

Diskusjon om antall kriminelle ungdommer ser ut til å være viktigere enn å ta tak i de man ser. Det går nærmest prestisje i å forsvare sitt eget virkelighetssyn, samtidig som det blir viktig å plassere ansvar. Man kan peke på innvandrerne, foreldrene, ungdommen, politiet, politikerne eller andre som man mener ikke har gjort jobben sin.