Konsekvent kamerakunst

Thomas Struth står på plakaten når Galleri K i Oslo innleder 2000-årssesongen, og Skillebekk kan dermed skilte med en eksponent for fotografiets førstedivisjon.

Den tyske kunstneren Thomas Struth (f. 1954) er representert med et 20-tall bilder fra de to siste tiåra, som viser sentrale sider ved hans verk.

Struth har utforsket sitt fotografiske medium med en streng konsekvens, og bevisst unngått alt som smaker av anekdotiske poenger og slående visuell retorikk.

Han ble nok avgjørende formet av sin bakgrunn på Düsseldorf-akademiet hos den foto-forankrete maleren Gerhard Richter, og ikke minst fra kameraduoen Bernd og Hilla Becher med deres saklig iscenesatte serier over den forsvinnende industrialismens monumenter. I likhet med lærerne ser Struth sine teknisk perfekte motiver i lys av et underliggende historisk perspektiv, som for øvrig ble maktpåliggende for mange tyske kunstnere av hans generasjon.

Hverdagslig

Hans tidlige svart-hvitt-bilder av nesten mennesketomme gater i Europa og USA fokuserer steder uten attraksjonskraft i seg selv, og hvor det hverdagslig vanlige er en fellesnevner. Bygninger og biler speiler også samme sosiale orden i det offentlige rommet, selv om adressene skifter fra Brussel via Düsseldorf til New York.

Samtidig som Struth legger an et saklig blikk på alle de fysiske enkelthetene i de urbane landskapene, siger det en melankoli inn over de objektivt registrerte omgivelsene fra gateplan.

Derimot kommer historiens omdannende prosesser inn med dramatisk tydelighet i hans store fargebilder fra 90-tallet. Utsikten fra Swinenünder-brua i det gamle Øst-Berlin blottlegger sporene etter de kreftene som er i gang med å forme grunnlaget for en ny identitet til et tidligere ingenmannsland. I «Marked med Stupa, Beijing» setter morgenlyset sitt preg på den nye tidas torghandel, som er i full gang foran den gamle buddhistiske bygningen under restaurering. Det folkerike og trafikkfylte gatebildet fra smogfylte Shanghai i et stort fondveggsfotografi farges av både klassiske, kinesiske elementer og markedsøkonomiens glorete signaler. Likevel klarer Struth å holde kamerakontroll på denne urbane uoversiktligheten.

Fortrolighet

Dette vitner om hvor grundig han går til verks før motivene eksponeres, og at hans reiser ikke skjer på måfå. Struth må også ha investert atskillig tid for å få fortrolighet fra sine asiatiske modeller i portrettene. Det ser man i det milde minespillet fra en aldrende og klassisk poserende «pater familias» fra Shanghai, hvor hendene som holder om stokken og hviler på låret, har blitt like talende som i et tradisjonelt vestlig maleri.

Dialogen med det japanske søskenparet er ikke mindre intenst i sitt uttrykk, hvor lillebrors lekent mysende øyne og storesøsterens stirrende alvor er fanget inn - og fanger oss - på en fabelaktig måte.

Supplert med blant annet Struths siste monumentale fargefotoer fra landskapsserien av urskogens tapte paradis i Australia og Japan, gir utstillingen innblikk i et sjeldent konsekvent kunstnerskap.