Konsekvent Knut Rose

Knut Rose ser ut til å ha hatt en produktiv periode siden sin store retrospektive mønstring i Astrup Fearnley-museet for tre år siden, og det fins en tydelig tematisk sammenheng mellom de mange nye motivene med hester, ryttere og vogner.

I katalogen skriver Stein Mehren blant annet dette om Rose: «Med sin billedverden som forblir i det moderne uendelighetsrommets skrekkvisjon, tvinger han hver av oss til selv å stille spørsmålene. Og skjønnheten i bildene er det skimmer av håp som får oss til å gå videre.» Fargene og stoffvirkningene varierer da også over en vid skala, fra mildt forførende til beiskt betente - og fra nesten forstøvete felter til pastose partier.

Håp

«Fra engstelighetens tid» er en tittel som sier noe typisk for Roses dystre billedunivers, som samtidig kan åpne for maleriske metamorfoser av en sjelden skjønnhet. Et slikt «skimmer av håp» kan dukke fram som et overraskende organisk vesen i «Gjennom tromme», eller oppstå fra flytende fargelag som forvandles til en forsteinet formasjon - slik som i maleriet «Samme nytte».

Kulde

Et streif av idyllisk erindring tar seg en sjelden gang inn i bildet, slik som i «Bryggerekke» med brokker av bebyggelsen langs den nattlige Nidelva i fødebyen. Likevel er klinisk kulde mer typisk for billedtemperaturen, og maleriet «Etter avtale» konfronterer dødens avskjelete anatomi med isnende angst. Her framstår Knut Rose - slik Mehren også skriver - som «en konsekvent antimetafysiker».

Konsekvens er også et dekkende ord for utstillingen.

MØRK HYLLEST fra Knut Rose til lysmaleren Wideberg i det mangetydige motivet «For Frans W.» fra 1997.