STORT MARKED: Konkurrentene er internasjonale aktører, skriver artikkelforfatteren. Rolv Erik Ryssdal er konsernsjef i Schibsted. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
STORT MARKED: Konkurrentene er internasjonale aktører, skriver artikkelforfatteren. Rolv Erik Ryssdal er konsernsjef i Schibsted. Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

Konsernenes makt og avmakt

Vi kan aldri bli større enn Google og Facebook, men vi bør kunne slå dem på vår hjemmebane. Da må vi ikke bli nærsynte og tro at dette er et nasjonalt mesterskap.

Meninger

Dagbladet elsker å pirke i Schibsteds dominerende posisjon i det norske mediemarkedet. Det er bra. Vi trenger en kritisk mediedebatt.

Dessuten takker og bukker vi for all god omtale. Schibsteds mediehus har lykkes bedre enn de fleste når det gjelder digital transformasjon. Den som er blitt stor har kanskje gjort noe riktig?

Så vendes selvsagt denne suksessen mot oss når mediemangfold diskuteres. Plutselig blir Norge lite, og Schibsted farlig stor.

Våre kritikere sitter dessverre bom fast i gårsdagens mediebilde. Faren nå er ikke sterke konserner, men svekkede medieselskaper.

Samtidig som Facebook passerer NRK som Norges største massemedium, forsvinner stadig større pengestrømmer fra virksomheter som til nå har finansiert journalistikk, over til selskaper som freidig snylter på andres journalistikk. Ingen av disse har hovedkontor i Norge.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Aftenposten var lenge sammen med TV2 Norges største annonsekanal. «Topp-fem-listen» over de største annonsekanalene preges ikke lenger av norske selskaper. Der troner Google og Facebook.

Denne nye globale mediekonkurransen blir selvsagt møtt offensivt fra norske medieselskaper. Skal man slåss med de store må man styrke egen slagkraft gjennom fusjoner, restruktureringer og større enheter - naturlig nok. Journalistikk koster, kvalitetsjournalistikk koster mye. Selv Dagbladet måtte søke ly hos en stor internasjonal aktør. Det var viktig å ha tilgang på kapital og kompetanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele ideen bak etableringen av Schibsted Norge var å gjøre landets største og viktigste regionaviser robuste nok til å møte det nye konkurransebildet.

Med all respekt for Dagbladet og Amedia: Det er lenge siden de var Schibsteds hovedkonkurrenter.

I dag ser vi hvor riktig og viktig det var å etablere Schibsted Norge. Dessverre klarte Medietilsynet å forsinke etableringen i to år. Det gjorde stor skade, men lite kan gjøres med det nå, annet enn å ha ekstra stor fart på omstillingsprosessene.

Kraftfullt og systematisk har Schibsted Norge effektivisert alle deler av virksomheten som er nødvendig for å drive journalistikk i gode mediehus. Når fallet i inntekter ble så dramatisk, har det vært umulig å omstille uten at også redaksjoner og kjernevirksomhet har blitt berørt. Men uten etablering av Schibsted Norge hadde kuttene i redaksjonene og konsekvensen for journalistikken blitt langt mer brutal og ødeleggende enn tilfelle er nå.

Konsolidering og større enheter har vært en nødvendig konsekvens av omstillingene. Men mediemangfold øker. Og godt er det. Fremveksten av sosiale medier gjør at det blir stadig lettere å komme til orde, men kanskje vanskeligere å bli hørt. Jeg vil tro Marie Simonsen har større gjennomslag i sosiale medier enn hun nå har i papiravisen Dagbladet. Bare så synd at Twitter og Facebook ikke bidrar med ei krone til lønna hennes.

Vi må gjerne late som om kampen om den norske mediemakten står mellom de tradisjonelle norske konsernene. Da er jeg redd noen en dag vil bråvåkne til en annen virkelighet. Vi har bare sett starten på globaliseringen av mediemarkedet. Vi kan verken be lovgivere eller myndigheter om å verne oss mot dette. Vi har bare en mulighet: Utvikle journalistikken, levere bedre innhold, og vinne kampen om publikums oppmerksomhet.

Vi kan aldri bli større enn Google og Facebook, men vi bør kunne slå dem på vår hjemmebane. Da må vi ikke bli nærsynte og tro at dette er et nasjonalt mesterskap.