Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Klima

Konservativ klimapolitikk

Til deg som er bekymret for klima, og derfor ikke stemmer Høyre. Og til deg som stemmer Høyre og er bekymret for klima.

VERDEN FORANDRES: En mislykket klimapolitikk innebærer mer penger til klimatilpasning, reparasjoner, vedlikehold, bistand og i ytterste konsekvens til flyktning- og innvandringspolitikk. Prislappen dersom vi ikke lykkes, kan bli høy, skriver Høyres Stefan Heggelund. Foto: Cecilie V. Jensen
VERDEN FORANDRES: En mislykket klimapolitikk innebærer mer penger til klimatilpasning, reparasjoner, vedlikehold, bistand og i ytterste konsekvens til flyktning- og innvandringspolitikk. Prislappen dersom vi ikke lykkes, kan bli høy, skriver Høyres Stefan Heggelund. Foto: Cecilie V. Jensen Vis mer
Meninger

Et styringsparti kan ikke styre mot klimakrise. Et konservativt parti som ikke tar klima på alvor, tar heller ikke konservatismen på alvor.

Ikke alle klima- og miljøtiltak synes. Ennå. Man ser en rødmalt sykkelvei. Man ser ikke den første forpliktende klimaavtalen. Man ser en ny gågate. Man ser ikke en historisk klimaenighet med landbruket. Man ser at bussen kommer. Man ser ikke de historiske investeringene og forhandlingene som skjer for at Norge skal lykkes med karbonfangst og lagring. Ennå.

Til 2030 skal Norge kutte minst 45 prosent av utslippene. Det vil kreve en omstilling de færreste er forberedt på. Derfor vil regjeringen levere Klimakur 2030, med konkrete planer for å kutte i alle sektorer. Disse tiltakene vil definitivt være synlige, og antakeligvis vil en del av dem være upopulære. Men nødvendige. Når en storby som Oslo har redusert sine utslipp, er det på grunn av nasjonale tiltak gjennomført for transportsektoren. Slik vil det bli mer av.

Betyr dette at jeg er helt ukritisk til Høyres klimapolitikk? Slett ikke. Også vår politikk må diskuteres og utvikles, i takt med utfordringene foran oss. Vi slutter aldri å diskutere helse- eller skole. På samme måte kan vi heller ikke slutte å diskutere klima.

I Norge er det noen temaer som peker seg ut: Gjennom vindkraft og Repparfjorden har debatten om vekst mot vern blitt en het nasjonal debatt. Samarbeid om fornybar energi i Europa er også kontroversielt.

Fordi disse spørsmålene splitter miljøbevegelsen, er det lite som tyder på at dette blir rene klimadebatter, eller at de kan endre noens overbevisning om hvem som har best klimapolitikk. Men det burde de. Det handler om hva som skal være Norges framtidige klimaløsninger på energi samtidig som vi tar vare på sårbar natur.

I tillegg er det områder et konservativt parti må bekymre seg over. Det ene er norsk oljeavhengighet. For mange norske investeringer blir slukt av petroleum. Også her skjer det teknologiutvikling som er viktig for omstillingen. Men ønsker vi en økonomi som skal håndtere omstillingen, må vi også bre ut den norske økonomien i tillegg til å føre en økonomisk politikk som gjør velferdsstaten vår mindre oljedopet.

Det andre er synet på internasjonalt samarbeid. I dag blir samarbeid over landegrenser av mange sett på med skepsis, og internasjonale institusjoner blir jevnlig rakket ned på. Det er en faretruende utvikling som kan bidra til mindre internasjonal stabilitet.

På samme måte i klimapolitikken: Den er ikke et norgesmesterskap, den er et verdensmesterskap. Forpliktende avtaler og hjelp fra i-land til u-land er totalt nødvendig for at verden skal kunne begrense den globale oppvarmingen.

Dessverre blir vi ofte møtt med at man enten «selger Norge», eller at vi som er opptatt av samarbeid bare «venter på andre land» eller «venter på EU». Men bryter vi ned de internasjonale institusjonene skyter vi oss selv i foten.

Det er flere grunner til at et konservativt parti må ta klimakampen på alvor. Det ligger grunnfestet i den konservative tenkemåten.

Konservativ tenkning oppsummeres godt i klisjeen forandre for å bevare. Men hva betyr egentlig det? Den konservative filosofen Michael Oakeshott hjelper oss: Han skiller mellom forandring og nyskaping, der nyskaping er planlagte endringer og forandring er endringer vi blir utsatt for. Det må være nyskaping i politikken for å møte forandringer. Samtidig er målet at vi bevarer det som gjør samfunnet vårt godt og som holder oss sammen: tradisjoner, verdier og institusjoner som fungerer.

Oakeshott skriver: Forandringer gjør inntrykk på alle unntatt de uoppmerksomme, de som ikke vet hva de eier, og som er likegyldige til sine omgivelser. (…) Den konservative tilbøyeligheten forholder seg derfor negativt til forandringer, som i utgangspunktet alltid framstår som et tap.

Dette skrev han i ei tid da klimapolitikk ikke var på noens agenda. Men overføringsverdien til hvordan dagens konservative bør se på klimaproblemet er i høyeste grad til stede: Uforutsigbar forandring er det vi blir utsatt for dersom klimaet forandrer seg ukontrollert. Nyskaping er det vi gjør for å unngå de brå endringene.

Vi kjenner ikke alle konsekvensene av klimaendringene, men vi vet at det er alvorlig. Samtidig kan vi se noe av det i dag, også i Norge. Landbruket har allerede uttrykt bekymring over uforutsigbare værforandringer. Globalt vil matproduksjon bli vanskeligere, det biologiske mangfoldet vil bli mindre, naturopplevelser vil ødelegges og vannressurser vil forringes. Fattigdommen øker. Vi kan se større konflikter over naturressurser og økte flyktningstrømmer.

Med andre ord vil verden bli mer uoversiktlig, mindre stabil og mer uforutsigbar. Dette bør rive i ryggmargen til den konservative.

I tillegg er klimapolitikk økonomisk ansvarlig. I klimadebatten hører vi ofte at prislappen for et klimatiltak er for høy. Og det er ingen tvil om at en del av tiltakene som foreslås, er dyrere enn hva utslippskuttene skulle tilsi. Derfor er økonomisk klokskap viktig.

Samtidig må vi være villige til å ta risiko. Prislappen dersom vi ikke lykkes er nemlig mye høyere. En mislykket klimapolitikk innebærer mer penger til klimatilpasning, reparasjoner, vedlikehold, bistand og i ytterste konsekvens til flyktning- og innvandringspolitikk.

Konservative sløser ikke. Vi kan derfor verken stå for en politikk som ikke forstår den økonomiske risikoen klimaendringer utsetter oss for, eller en politikk som skalter og valter med begrensede ressurser. Men vi kan heller ikke bruke tid på dyre symbolforslag som ikke monner.

Vi må reise den konservative klimadebatten og den konservative klimapolitikkens omdømme. Et konservativt styringsparti vil aldri tillate at verden styres mot krise.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling