- MERKES IKKE: Da Høyre og Frp gikk til valg i 2013, lovte de store skattekutt og hevdet at skattekutt ikke ville føre til dårligere velferdstjenester. Som i England er det næringslivet og de rikeste som har fått mest, mens vanlig familier knapt kan merke skattekuttene, skriver Mette Nord, leder i Fagforbundet.
- MERKES IKKE: Da Høyre og Frp gikk til valg i 2013, lovte de store skattekutt og hevdet at skattekutt ikke ville føre til dårligere velferdstjenester. Som i England er det næringslivet og de rikeste som har fått mest, mens vanlig familier knapt kan merke skattekuttene, skriver Mette Nord, leder i Fagforbundet.Vis mer

Velferd og fordeling:

Konservativ politikk rammer sårbare mennesker

For å innføre flere skattekutt, reduseres støtteordninger til funksjonshemmede, kronisk syke, arbeidsløse og uføre.

Meninger

Fagforbundet vil bevare den norske velferdsstaten. Alle har krav på et anstendig liv og gode offentlige tjenester. Vi ser at land som får konservativt styre, bygger ned velferdsordningene. De innfører skattekutt til de rikeste og næringslivet, samtidig som de reduserer offentlige budsjetter. I England har innstramminger det siste tiåret gjort livet vanskelig for mange.

Da David Cameron fra det konservative partiet ble valgt til statsminister i 2010, skjøt innstrammingene fart. Offentlig sektor ble redusert med mer enn hundre tusen ansatte og støtteordninger for innbyggerne ble sterkt svekket. Siden den gang har nedbygginga av det engelske velferdssamfunnet gått så fort, og rammet så hardt, at mange mener at selv ikke Margaret Thatcher hadde klart å gjøre det samme.

Ifølge en artikkel i New York Times (28.5.18) minner de sosiale forholdene i England mer om USA enn om de andre vesteuropeiske landene. Avisa har vært i industriområdene i England, blant annet i Liverpool. En fjerdedel av byens befolkning på 460.000 regnes som fattige. De offentlige institusjonene som skal ivareta innbyggerne har fått kraftige økonomiske kutt. De har blant annet kutta i psykisk helsehjelp og hjemmehjelpstjenester. Penger satt av til bostøtte er redusert med 23 prosent siden 2010.

Velhavende briter fortsetter å være blant de i verden som har det best, mens de fattige, funksjonshemmede, de gamle og arbeidsløse utsettes for uverdige møter med byråkratiet for å få, og beholde støtta fra det offentlige. Avisa forteller historien til en 31 år gammel alenemor. Hun har ansvaret for to barn og lever på trygd. Familien har ikke mye å leve for, men de klarte seg. Helt til hun en dag fikk et brev hvor hun ble anklaget for å ha en samboer og at hun ble etterforsket for bedrageri. Mens etterforskningen pågikk, tok de fra henne trygden. Hun hadde ikke råd til å betale for strøm, og etter åtte uker ble den slått av.

Foreløpig er vi heldigere stilt enn våre engelske naboer. Olja og oljefondet gjør oss til et av verdens rikeste land. Hittil har vi hatt en klok forvaltning av ressursene og rettferdig fordeling av inntektene. Vi har et arbeidsliv som bygger på trepartssamarbeid og nasjonale tarifforhandlinger. Det norske samfunnet har hatt god balanse mellom skatteinntekter og utgifter til velferd. Dette er den norske modellen, men Fagforbundet advarer mot tendenser som setter denne samfunnsstrukturen i fare.

Da Høyre og Frp gikk til valg i 2013, lovte de store skattekutt og hevdet at skattekutt ikke ville føre til dårligere velferdstjenester. Som i England er det næringslivet og de rikeste som har fått mest, mens vanlig familier knapt kan merke skattekuttene. Nå, 25 milliarder skattekuttkroner fattigere, er de samme politikerne bekymret for gapet mellom inntekter og utgifter. Statsminister Solberg nevner aldri skattekuttene til de rikeste som årsak til dette. For å innføre flere skattekutt, reduseres støtteordninger til funksjonshemmede, kronisk syke, arbeidsløse og uføre.

Fagforbundet sier ikke at vi har engelske tilstander, men vi ser en skattepolitikk og en utbredt mistro til offentlig sektor som vi på sikt er redd for vil føre til noe av det samme.