Konservativ pressekritikk

Medieforsker Lars Arve Røsslands avla nylig doktorgrad i Presseskikkens samtale. I avhandlingen har Røssland studert 660 klager på norsk presse i løpet av de 42 årene.

  • Dagbladet var den avisa som oftest ble felt og hadde de klareste bruddene på god presseskikk i perioden 1930- 1972. Men sier uttalelsene fra Norsk Presseforbunds Faglige Utvalg, forløperen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), like mye om dommerne som den dømte?

Spørsmålet kan leses ut av medieforsker Lars Arve Røsslands nylig avlagte doktorgrad, Presseskikkens samtale (Fagbokforlaget). I avhandlingen har Røssland studert 660 klager på norsk presse i løpet av de 42 årene fram til opprettelsen av PFU i 1972. Men i tillegg til å merke seg en økende jusifisering og profesjonalisering i håndteringen av presseetikken, mener Røssland å se at utvalgmedlemmenes egen smak har vært viktig for uttalelsene om hva som er god smak.

  • Når Dagbladet i hele perioden ikke hadde et eneste medlem i presseskikkutvalget, mens Aftenposten var svært godt representert, er det kanskje ikke så rart at medieforskeren finner at utvalget er mer glad i «den edruelige og objektive Aftenposten-stilen» enn Dagbladets stil.

- Studien viser et utvalg som moralsk streker under orden framfor uorden. Journalistisk vektlegger man det tradisjonelle ideal framfor alternative, utfordrende stiler. Politisk støtter det seg til den breie konsensusen framfor det systemkritiske og systemutfordrende, hevder Røssland.

  • Konsekvensen av en slik holdning er ifølge Røssland systematisk ulik behandling av Aftenposten og Dagbladet. Aftenposten blir frifunnet i sju av ti tilfeller, og selv når avisa taper en sak er uttalelsene fra utvalget svært varsomme. Dagbladet mottar dobbelt så mange klager som Aftenposten, og blir langt oftere felt av utvalget. De gangene avisa blir frifunnet, er det bare en slags frifinnelse.

- Det ligger under at utvalget behandler saker mot Dagbladet med en for-forståelse av hva slags avis Dagbladet er og hvilken journalistisk praksis som finnes i avisa, sier Røssland.

Og når de to avisene er blitt felt og trykker sine rettelser, får Aftenposten berømmelser fra utvalget, mens Dagbladet får kritikk for sin håndtering av saken.

  • Dermed kan det være fristende for Dagbladet å hevde at det har hatt sin pris å ha et alternativt og systemkritisk program - at det har kostet å være kar. Alle de kritiske uttalelsene fra forvalterne av presseskikken sier mer om deres konservatisme enn om Dagbladets dårlige journalistikk.

For det kan jo ikke være slik at Dagbladet faktisk var verst?