FORSKNING: Dyrestudier har ført til forstyrrelser, men får forskerne teste det på mennesker? Neppe, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix  
FORSKNING: Dyrestudier har ført til forstyrrelser, men får forskerne teste det på mennesker? Neppe, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix  Vis mer

Debatt: Syntetiske konsistensmidler

Konsistensmidler en ukjent helserisiko?

Tilsetningsstoffer som kan brukes i mat er ikke testet for effekter på tarmfloraen. Det kan ha uante konsekvenser.

Meninger

La oss gjøre et tankeeksperiment: En gruppe forskere søker om å få gjøre en studie på et tilsetningsstoff mye brukt i matindustrien. I dyrestudier har stoffet ført til forstyrret tarmflora, med påfølgende tarmbetennelse, fedme og metabolsk syndrom.

Nå ønsker forskerne å teste om det samme vil skje i mennesker, og søker om godkjenning til en studie der friske personer skal gis det samme stoffet som ble gitt i dyrestudiene.

Blir studien godkjent? Neppe. Men dette eksperimentet er allerede i gang. Testpersonene vet ikke at de er med, og det er ingen forskere som samler inn data.

Konsistensmidler er mye brukt i matindustrien. Flere studier peker nå på at enkelte syntetiske konsistensmidler kan skade tarmfloraen og gi sykdom hos forsøksdyr.

I 2009 kom den første studien som viste at konsistensmiddelet karboksymetylcellulose (CMC) framkalte betennelse i tarmen hos mus. Det skulle imidlertid gå flere år før stoffet igjen kom i søkelyset. I 2015 viste en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature at to syntetiske konsistensmidler, CMC og polysorbat-80, framkalte betennelse i tarmen, med påfølgende fedme og metabolsk syndrom hos mus. Forskerne kunne vise at skadene som oppsto var forårsaket av endringer i tarmfloraen. Ny forskning viser at slik betennelse i tarmen kan øke risikoen for tarmkreft. Effekten er der selv når det gis langt lavere doser enn det som er tillatt å bruke i matindustrien.

Tidsklemma bidrar til et økende salg av ferdigmat. Når matlagingen flyttes fra kjøkkenbenken til industrilokalet, kreves tiltro til matindustrien om at produktene er helsemessig trygge. Det finnes ingen data på inntak av slike stoffer i Norge, men markedsanalyser tyder på at bruken er økende. CMC opptrer både med sitt fulle navn og som E466 på innholdsfortegnelsen. Natriumkarboksymetylcellulose (E467) har liknende egenskaper, og er også hyppig brukt. Disse stoffene finnes blant annet i iskrem, kokosmelk, sauser, kosttilskudd, tortillalefser, pitabrød og i mange glutenfrie produkter. Vi er altså mange som spiser dem på jevnlig basis, og vi gir dem til barna våre.

Vi mener at den økende mengden studier som peker på en skadelig effekt av slike konsistensmidler burde vekke bekymring og at både Mattilsynet og matindustrien bør revurdere bruken av disse stoffene i påvente av flere studier som kan bekrefte eller avkrefte en helserisiko. Regelverket for tilsetningsstoffer fastslår at stoffet og dets bruk ikke må innebære en helserisiko. Slik situasjonen er nå, mener vi at slike konsistensmidler er godkjent på et mangelfullt grunnlag, og dette skaper falsk trygghet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook