DEBATT

Debatt: Syntetiske konsistensmidler

Konsistensmidler en ukjent helserisiko?

Tilsetningsstoffer som kan brukes i mat er ikke testet for effekter på tarmfloraen. Det kan ha uante konsekvenser.

FORSKNING: Dyrestudier har ført til forstyrrelser, men får forskerne teste det på mennesker? Neppe, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix  
FORSKNING: Dyrestudier har ført til forstyrrelser, men får forskerne teste det på mennesker? Neppe, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix   Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

La oss gjøre et tankeeksperiment: En gruppe forskere søker om å få gjøre en studie på et tilsetningsstoff mye brukt i matindustrien. I dyrestudier har stoffet ført til forstyrret tarmflora, med påfølgende tarmbetennelse, fedme og metabolsk syndrom.

Nå ønsker forskerne å teste om det samme vil skje i mennesker, og søker om godkjenning til en studie der friske personer skal gis det samme stoffet som ble gitt i dyrestudiene.

Blir studien godkjent? Neppe. Men dette eksperimentet er allerede i gang. Testpersonene vet ikke at de er med, og det er ingen forskere som samler inn data.

Konsistensmidler er mye brukt i matindustrien. Flere studier peker nå på at enkelte syntetiske konsistensmidler kan skade tarmfloraen og gi sykdom hos forsøksdyr.

I 2009 kom den første studien som viste at konsistensmiddelet karboksymetylcellulose (CMC) framkalte betennelse i tarmen hos mus. Det skulle imidlertid gå flere år før stoffet igjen kom i søkelyset. I 2015 viste en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature at to syntetiske konsistensmidler, CMC og polysorbat-80, framkalte betennelse i tarmen, med påfølgende fedme og metabolsk syndrom hos mus. Forskerne kunne vise at skadene som oppsto var forårsaket av endringer i tarmfloraen. Ny forskning viser at slik betennelse i tarmen kan øke risikoen for tarmkreft. Effekten er der selv når det gis langt lavere doser enn det som er tillatt å bruke i matindustrien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer