Konspiratorisk suppe

Hvorfor sår stadig flere tvil om hva som skjedde den 11. september?


TERROR OG TVIL:
Det finnes ikke saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen om 11. september i tvil. Men konspirasjonstenkerne omgås fakta på en svært lemfeldig måte. Emil André Røyrvik legger i sin kronikk «Ekstreme synspunkter» i Dagbladet tirsdag 19. september frem en rekke argumenter for at vi ikke vet hva som skjedde den 11. september eller hvem som sto bak.

Det Røyrvik og et utvalg norske imamer impliserer, er at den amerikanske regjeringen hadde en finger med i spillet. At dette tullet legges fram av en «forsker og skribent» fra SINTEF/NTNU, og nå trykkes i en av landets ledende aviser, er noe vi kanskje bør være glad for. Den milde utgaven av dette tankesettet, er at amerikanerne fikk som fortjent denne dagen i 2001. Den moderate, at amerikanerne så det komme, og lot være å gripe inn. Den «dristigste», at amerikanerne gjorde det selv.

En meningsmåling fra The Scripps Survey Research Center den 6. august i år viser at mer enn en tredjedel (36 prosent) av amerikanerne nå mener at myndighetene enten var involvert i terroraksjonene, eller i det minste unnlot å gripe inn - for å få påskudd til å gå til krig. Synspunktene får formodentlig enda større tilslutning i den arabiske verden. Og bare 17 prosent av britiske muslimer mener at arabere var involvert den 11. september. Dette er tall Røyrvik bruker for å argumentere for at verken hans eller imamenes påstander er ekstreme. Snarere er det visstnok Bjarne Håkon Hansen som er ekstrem, når han kritiserer imamene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det slik at graden av ekstremitet i en påstand avgjøres av hvor mange som tror på den? Hvis for eksempel 36 prosent av Norges befolkning mente svensker bør kastreres og deretter interneres på Jan Mayen, vil det da være et ikke-ekstremt synspunkt? Vi kan med letthet hente liknende analogier fra 1930-tallets Tyskland.

I Dagbladet skisserer Røyrvik ti sviktende argumenter:

1. Han begynner sin gjennomgang ved å påpeke det angivelig mistenkelige i at 11. september 2001 var «første gang i historien at stålkonstruerte skyskrapere kollapset totalt på grunn av noe annet enn kontrollert nedrivning». Det var vel også første gang i historien at noen styrtet fly av typen Boeing 767-200ER, fullastede med brennstoff, inn i stålkonstruerte skyskrapere.

2. Det mindre WTC7-bygget raste sju timer etter tvillingtårnene. Dette skal aldri være forklart, og være utelatt fra den offisielle 9/11-rapporten. Dette stemmer ikke. Den fullstendige WTC7-rapporten er ventet i 2007, men temaet behandles også blant annet i bilag til to av de kildene Røyrvik hevder å ha lest, FEMA og NIST. Er det for øvrig så vanskelig å forestille seg at et høyhus rett ved tvillingtårnene kollapser etter bombardement av tusenvis av tonn med betongblokker og omfattende branner?

3 og 4. Alle tre kollapsene viser klare tegn til kontrollert nedrivning med bruk av eksplosiver, hevder Røyrvik videre. Utsagnet er basert på utallige vitneforklaringer - formodentlig fra folk som har tilbragt mye tid med å stå og se på skyhøye stålkonstruksjoner kollapse, både kontrollert og ukontrollert? De som har konstruksjon som fag er forunderlig nok ikke enige, og rivningseksperter protesterer. Han er også forundret over at de kollapset i vertikal retning. I hvilken retning foretrekker en antropolog at et hus kollapser?

5. WTC skal videre ha vært bygd for å tåle krasj med fly av samme størrelse som de som ble brukt. Dette er feil. De ble ifølge tegningene konstruert for å tåle krasj med fly av noe mindre størrelse, og slett ikke med 38 000 liter flybensin om bord. NIST kommenterer i tillegg at de ikke har grunnlag for å si at tårnene ville tålt selv en slik mindre kollisjon. Røyrvik omtaler deretter brannene i tårnene som «relativt sett små og lavintense». Han burde kanskje spurt noen av de tilstedeværende om hva de syns om den karakteristikken.

6. Deretter ble «nesten alt bevismateriale ulovlig fjernet», uten å bli undersøkt grundig, fortsetter Røyrvik. Ground Zero ble ryddet, materialet ble ikke stjålet. Dette er sjekket svært grundig. Ekspertene har ikke ytret noen misnøye med det meget omfattende materialet de har fått å jobbe med.

Men de står kanskje i ledtog med Bush?

7. De påståtte kaprerne er ikke identifisert. Navnene vi har fått oppgitt tilhører personer som er i live og uskyldige, hevder Røyrvik. Røyrvik viser en forkjærlighet for aviser fra tiden rett etter ulykken, da forvirringen var stor - for eksempel omkring gjerningsmennenes identitet. I den arabiske verden, som ellers i verden, hender det at opptil flere går under samme navn. Hvor mange Bjarne Hansen vi har her i Norge, for eksempel, vet jeg ikke. De som etterforsker 11. september er i dag ikke i tvil om hvem som var om bord i flyene.

8. Alle kan se at innrømmelsesvideoen til Bin Laden er et bedrag, påstår Røyrvik. Kan vi det? På nettet har det i lang tid vært lagt ut noen spesielt utvalgte stillbilder fra videoen som angivelig skal være opplagte forfalskninger. Gjerne portretter fra en litt uvanlig vinkel og med et ansiktsuttrykk som likner lite på det vi er vant til å se på bilder av Osama Bin Laden. Hvis du virkelig vil, kan du få til det samme med en video av undertegnede.

9. og 10. Røyrvik antyder deretter at det amerikanske luftvåpen bevisst unnlot å redde tvillingtårnene - før han avslutter med å insinuere at Det hvite hus motsetter seg ethvert forsøk på å få sannheten fram.

Røyrviks problem er at vi nå for lengst har sluttet å ta ham på alvor.

Det blir i stedet mer interessant å spørre seg hvorfor slike påstander dukker opp - og hvorfor de aldri kommer til å forsvinne, uansett hva vi måtte finne på å skrive om saken. Problemet med å kritisere konspirasjonstenkning, er at konspirasjoner finner sted, og at vi mennesker av naturlige sosiale grunner alltid vil være vare overfor mulige svik fra våre medmennesker. De fleste av oss klarer imidlertid, når vi får nok fakta på bordet, å skille de ekte konspirasjonene fra de falske. Nixon konspirerte, og vi fikk Watergate. Bevisene var klare.

Deler av Røyrviks påstander er faktiske feil. Deler er feiltolkninger, bevisste og mot bedre vitende, må vi kunne påstå, ettersom de kommer fra en skribent som pretenderer å ha satt seg godt inn i sakens bakgrunnsmateriale. Resten er vage, generelle - og dermed uangripelige formuleringer - som samtidig alltid er spisset i retning av det ønskede svar - den amerikanske regjering er grunnleggende ond, den er villig til å myrde 3000 av sine egne innbyggere for å gi seg selv alibi til å gå til krig!

Det hele er faste ingredienser i den konspiratoriske suppe, der alle er enige om at en konspirasjon har funnet sted - men ellers om svært lite. Bush kan ha unnlatt å gripe inn, han kan selv ha gjort det - eller «jødene» kan stå bak, her som i så mange andre konspirasjonsteorier.

For undertegnede smaker denne suppen motbydelig.