Konstruksjon og virkelighet

Intelligent og velskrevet, men tålmodighetskrevende.

BOK: «Home is where you die, sier Mr. Saunders» er en roman som stiller betydelige krav til leserne sine. Ikke bare handler den i så stor grad om annen litteratur at det er temmelig nødvendig med forhåndskunnskaper særlig om Jorge Luis Borges’ forfatterskap. Også kjennskap til Terje Holtet Larsens tidligere utgivelser er en stor fordel.

Romanen med den utpreget tunge tittelen, framstår som én brikke i et større litterært puslespill der argentinerens bøker og de to forrige Holtet Larsen-utgivelsene er avgjørende. Den Holtet Larsen-liknende jeg-fortelleren kommenterer og utdyper stadig sine foregående utgivelser, som bærer de samme titlene som Holtet Larsens «reelle» bøker – han til og med gjenforteller deler av dem. Samtidig bruker han mye plass på å drøfte Borges – både biografisk og litterært.

Sjangerblanding

Romanen tematiserer det fortelleren med et godt begrep kaller «virkelighetsmaskineriet» og «virkelighetens» forhold til litteraturen, og er, i likhet med Holtet Larsens foregående bøker, en egenartet blanding av fiksjon, selvbiografi og en slags litterær essayistikk.

Flere historier fortelles parallelt: Historien om jeg-fortelleren som på stillferdig vis vil gå under, hans stadige forsvinningsnumre og reisene de innebærer og hans møter med aparte naboer og Frogner-«rasedyrkvinnene» han lar seg underholde av, historien om fortellerens barndom (med vekt på forholdet til foreldrene og deres sørgelige historier) og historien om Borges og bøkene hans.

Forfatteren som knytter historiene sammen, har nok en gang vendt tilbake til Oslo fra et av sine forsvinningsnumre, denne gang «for å få orden på noen gamle minner og for å dø en umerkelig død, stille og rolig gå under. Det var planen».

Han er en ensom fattigmannsaristokrat med dandyens hang til dyre klær og kunstnermytologi, som hevder å lide av «uvirkelighet» – total mangel på interesse for samtidsvirkeligheten rundt ham. Det samme gjorde Borges, og det samme gjør herren hovedpersonen snart møter, Mr. Saunders – fortellerens «framtidige jeg». Gang på gang gjentas det hvordan døden representerer friheten. I sin insisterende resignasjon, går fortelleren Matias Faldbakkens karakterer i næringen.

Minner

Hovedpersonen dveler ved barndomsminnet om å ha vært «den hjemløse hushjelpens sønn», som han later til å mene at er med på å forklare hans rotløshet som voksen. Det går imidlertid ikke lang tid før det aner leseren at det ligger noe mer og annet bak fortellerens tilsynelatende plettfrie ytre enn han velger å – eller kan – fortelle. Det hviler noe tragisk over hovedpersonens og Mr. Saunders’ manglende evne til å «vise at man bryr seg». Samtidig kan han være vittig, som når han forteller om de rike, eldre kvinnene han forfører.

Det beundrende Borges-portrettet forteller også om forfatterens egne idealer. Den «bedragerske sakligheten» fortelleren mener særpreger Borges, kjennetegner også Holtet Larsens roman, slik ønsket om «et litterært liv» gjør.

Virkelighet

Leseren presenteres for en komplisert vev av «virkelighet» og «uvirkelighet», «sannhet» og «løgn» – fortelleren er stadig inne på spørsmålet «om man er sikker på at man faktisk eksisterer, eller kun er et fremmed vesen i en eller annens drøm». Så ender han da også opp «som et minne i hukommelsen til min egen forestilling om mitt framtidige jeg», hvorfra han utarbeider sin redegjørelse om hvorfor det hele ble som det ble.

I sin litteraturhistorie kaller Øystein Rottem Holtet Larsens bøker «realisme med absurdistiske overtoner». Det er betegnende også denne gang. Holtet Larsen er ikke bare en meget stilsikker forfatter; han er også konsekvent: Både mannens problematiske forhold til sine foreldre, ensomheten og eksilet og problematiseringen av fortellingen er temaer som har fulgt ham. «Home is where you die, Mr. Saunders» er en intelligent og upåklagelig velskrevet bok. Men med sin heller begrensede handling og sine ordrike refleksjoner, krever den en tålmodig og opplagt leser. På sitt beste forteller Holtet Larsen lekne historier som befrukter hverandre. Andre ganger framstår de som litt tørre og uengasjerende.