KOMMENTARER

Kontanter:

Kontantløst diktatur

Norge kan bli et samfunn uten kontanter. Det vil gi bankene enorm makt, uthule personvernet og svekke sikkerheten.

UANSETT BELØP: Ifølge Norges Bank utgjør sedler og mynter mindre enn 2,5 prosent av pengemengden. Resten befinner seg på konto i bankene. Åtte av ti bruker kort som betalingsform, uansett beløp. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
UANSETT BELØP: Ifølge Norges Bank utgjør sedler og mynter mindre enn 2,5 prosent av pengemengden. Resten befinner seg på konto i bankene. Åtte av ti bruker kort som betalingsform, uansett beløp. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Penger har en lang historie. De første myntene ble preget i Lydia i Hellas for nesten 2500 år siden, med kong Krøsus som garantist. I 1661 trykket Stockholms Banco – forløperen til Riksbanken – de første pengesedlene i Europa.

Nå ser kontantenes framtid kort og hektisk ut. I land som Norge og Sverige er de elektroniske betalingssystemene helt dominerende, og sterke krefter presser på for å avvikle all bruk av kontanter. En bankkonto kan bli like livsnødvendig som et statsborgerskap.

Utviklingen mot et samfunn uten kontanter har gått på filttøfler. Uten store fakter har bankene dyttet kundene inn i ulike elektroniske betalingsløsninger. Det har skjedd fordi mange av løsningene er gode, men også fordi bankene systematisk fjernet alternativene eller priset dem ut av markedet.

Først forsvant filialene og vi ble beroliget med kontantautomater. Nå er automatene på vei ut, og prisen på å ta ut egne penger i banken er høy. Store hotellkjeder erklærer at de er kontantfrie, enda de etter loven ikke kan nekte å ta imot sedler og mynter fra Norges Bank. Ulike bransjeforeninger presser på, og det er bevegelse i de politiske partiene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer