ALLE SKAL MED: I mange innvandrerfamilier er bare én voksen i arbeid. Modellen vår krever at alle er med. Den tåler ikke at store grupper står på utsiden, skriver artikkelfrofatteren. Foto: Robert Bråthen / Samfoto / NTB Scanpix
ALLE SKAL MED: I mange innvandrerfamilier er bare én voksen i arbeid. Modellen vår krever at alle er med. Den tåler ikke at store grupper står på utsiden, skriver artikkelfrofatteren. Foto: Robert Bråthen / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kontantstøtten

Kontantstøtten er integreringsfiendtlig

Beskjeden til innvandrerkvinnene bør være at det i Norge er arbeidslinja som gjelder.

Meninger

Det eneste minnet jeg har fra min barndom, er sirener og det nattlige bombetoktet over Teheran. Jeg var fem år da familien min flyktet til Norge for 30 år siden. Siden da har Norge vært mitt land. Landet som stilte opp for meg og min familie da alt håp var ute.

STORTINGSREPRESENTANT: Masud Gharahkhani.
STORTINGSREPRESENTANT: Masud Gharahkhani. Vis mer

Mine foreldre, og spesielt min mor, har en stor del av æren for at jeg er ydmyk over å tjene mitt land som stortingsrepresentant. Hennes motto var klart: Vi skal stille opp for det landet som stilte opp for oss. Vi skal lære oss norsk og ta utdanning og vi skal ut i arbeidslivet.

Bakgrunnen min, som del av en flyktningfamilie som måtte starte på nytt i et land vi ikke kjente, gjør meg ekstra bevisst på hvor viktig det er å ta vare på den norske modellen. Det handler om deltakelse i arbeidslivet for både kvinner og menn. Det er slik vi bygger velferdssamfunnet sammen. Modellen krever at alle er med. Den tåler ikke at store grupper står på utsiden.

Som i Drammen, byen jeg kommer fra og er utrolig glad i og stolt av. Men det er også en by med mange utfordringer. I Drammen viser tall fra 2015 at nesten 60 prosent av byens innvandrerkvinner er utenfor arbeidslivet. Det er uakseptabelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drammen er også den storbyen med høyest andel barn i fattige familier. I mange innvandrerfamilier er bare én voksen i arbeid. Samtidig ligger Drammen i toppsjiktet når det kommer til utbetaling av kontantstøtte, og vi vet at både i Drammen og i hovedstaden er innvandrerkvinner overrepresentert. (Problemet med dette er ikke det ene året med kontantstøtte alene, men vi vet at jo lenger mødrene er hjemme, dess mindre er sjansen for at de kommer seg inn i eller tilbake til arbeidslivet.)

Hva gjør regjeringen og statsrådene Solveig Horne og Sylvi Listhaug med dette? De øker kontantstøtta! Fra i sommer deler de ut 7500 kroner i måneden av fellesskapets penger, av skattebetalernes penger, til innvandrerkvinner for å ikke delta i arbeidslivet, og for å ikke sende ungene i barnehagen slik at de kan lære seg norsk til skolestart.

Samtidig skal småbarnsfamilier som er i arbeid og bidrar til fellesskapet få dyrere barnehage, og i enkelte kommuner må de vente i kø for å få barnehageplass. Dette kaller regjeringen for god integrering. Jeg mener det er integreringsfiendtlig.

Beskjeden til innvandrerkvinnene bør være at det i Norge er arbeidslinja som gjelder. Bor du i Norge, skal du gjøre det du kan for å lære deg norsk og komme ut i arbeidslivet. I vår kultur er det ikke noe som heter at kvinner skal gå hjemme. Bor du i Norge, skal du hegne om likestillingen og betydningen av kvinnekampen. Både for egen del og for samfunnets.

Med Høyre og Frp i regjering er beskjeden det motsatte: Arbeidslinja er ikke viktig. Det er på tide med en bedre integreringspolitikk: Vi skal stille krav – om norskkunnskaper, utdanning og arbeid – og vi skal stille opp – med norskopplæring, barnehageplasser og tiltak for å få folk inn i utdanning og arbeidsliv. Kontantstøtten må bort. Vi kan starte med storbyene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook