STÅR I VEIEN: Erna Solberg. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
STÅR I VEIEN: Erna Solberg. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Kontantstøtten hører hjemme på historiens skraphaug

Avleggs 20-åring.

Meninger

Forrige uke fylte kontantstøtten 20 år. Støtten, som i dag gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke er i barnehage, ble innført av Bondevik I-regjeringen fra og med 1. august 1998.

Når tenåra er over, er det for mange naturlig å flytte hjemmefra. For kontantstøtten er tida inne for å ta veien dit den alltid har hørt hjemme: Til historiens skraphaug.

Allerede ved unnfangelsen var ordningen avleggs og gammeldags. Framfor å sette full fart mot et likestilt arbeidsliv, med reell valgfrihet for familiene, valgte politikerne isteden å sette bremsene på. Det var en historisk feilvurdering, som først ble bøtet på da politikerne fant sammen om barnehageløftet fem år seinere.

Men om kontantstøtten var feil svar på datidas utfordringer i 1998, er den i dag ikke bare overflødig, men virker også direkte hemmende på noen av de viktigste oppgavene vi i dag står overfor.

Med dagens barnehagedekning er hovedutfordringen ikke lenger å finne plass til alle som søker, men at flest mulig skal benytte seg av tilbudet. Å betale familier for at barnet, og som oftest en av foreldrene, står utenfor så viktige fellesarenaer som barnehage og arbeidslivet er, er absurd bruk av skattebetalernes penger i et Norge som blir stadig mer mangfoldig.

Man skulle derfor håpe at det nå endelig skulle gå mot slutten for ordningen. SV og Arbeiderpartiet har vært mot siden starten. I anledning jubileet forrige uke flørtet Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande med tanken på at regjeringen kunne gå til venstresida for å avvikle kontantstøtten.

Og i både Høyre og Frp vokser motstanden mot ordningen. Lederen av utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), sa i januar at han tror vi er inne i den siste stortingsperioden med kontantstøtte.

Dessverre har statsminister Erna Solberg stilt seg i veien. Forrige uke uttalte Høyre-lederen blant annet at «hvis vi har en borgerlig regjering, tror jeg vi vil ha en kontantstøtte», og at hvis det bare var opp til henne, ville ordningen bestå.

Og istedenfor å kutte og avvikle, har de tre borgerlige regjeringspartiene sammen med KrF tilnærmet doblet støtten de siste fem åra.

Det er synd. I ei tid hvor politikere flest har skjønt at det er viktig og riktig å snakke om utsiktene for trangere budsjetter og tøffere prioriteringer framover, burde kontantstøtten være en av de laveste fruktene å plukke, ikke minst for en borgerlig regjering.