20 MILLIONER: Departementet til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil bidra til å få flere i barnehage. Foto: Vidar Ruud / Scanpix
20 MILLIONER: Departementet til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil bidra til å få flere i barnehage. Foto: Vidar Ruud / ScanpixVis mer

Dagbladet mener:

Kontantstøtten må diskuteres hvis flere minoritetsbarn skal i barnehage

Ordet er fraværende fra regjeringens ellers kjærkomne tiltak

Meninger

Flere barn fra minoritetsfamilier bør i barnehage. Det er en utbredt holdning, og det er målet til regjeringen, som nå gir 20 millioner kroner til opplysningsarbeid for at familiene skal bli bedre informert om hvilke rettigheter de faktisk har.

Mange minoritetsfamilier har lav inntekt, og de siste årene har familiene som ligger under et visst inntektsnivå kunnet få gratis kjernetid for barna i barnehagen.

Men en ny SSB-rapport viser at rundt seksti prosent av foreldrene i gruppen som ordningen ble innført for, ikke kjenner til den. Førti prosent er ukjent med ordningen med redusert foreldrebetaling, som også gjelder lavinntektsfamilier.

Dette er et både velment og kjærkomment tiltak. Samtidig er det et ord som er påfallende fraværende fra regjeringens handlingsplan, og det er kontantstøtte. Så sent som i fjor kom Fafo-rapporten «En dråpe, men i hvilket hav?», som anslo at ti prosent av alle ett- og toåringer med vietnamesisk, pakistansk eller somalisk opprinnelse i Oslo og Akershus ikke er i barnehage som direkte konsekvens av at moren mottar kontantstøtte. Stadig flere stemmer har gjennom årene pekt på at kontantstøtteordningen hemmer integreringen. Erna Solberg har tidligere skrevet at man ikke bør redusere integreringsdebatten til spørsmålet om kontantstøtte, men det tjener heller ingen å late som om den ikke er en betydningsfull faktor.

Det er forståelig at innsatsen først og fremst settes inn for å få flere til å benytte seg av gratis kjernetid, som gjelder for tre-, fire- og femåringer. Familier som har innvandret til Norge, vil i mange tilfeller komme fra land med svake, dårlig fungerende eller korrupte felles institusjoner.

Det er ikke rart at det tar tid å bygge tillitt til de norske fellesordningene, og kanskje særlig når det gjelder de aller yngste barna. Samtidig må de forskjellige ordningene sees i sammenheng. For hjemmeværende mødre i minoritetsfamilier er det færre insentiver både for å la barna være i barnehagen og selv gå ut i jobb når de kan få betalt for å passe på dem selv.

Det er fint at kommunene nå vil få videre rammer til å strekke seg ut mot minoritetsfamiliene og sørge for at de og barna deres ikke går glipp av de språklige og sosiale fordelene årene i barnehagen kan gi. Og så bør dette tiltaket også inngå i en videre plan der også kontantstøtten blir gjenstand for en eksistensiell diskusjon.