Kontantstøtten og bleiebarn

DAGBLADETS LEDER

15. september angriper kontantstøtten for å være misforstått velferdspolitikk. Kritikken bygger i hovedsak på uttalelser fra barnevernsansatte i Årstad bydel i Bergen. Barnevernsdata viser imidlertid at kontantstøtten ikke har redusert bruk av barnehage som barnevernstiltak (NOVA-rapport 6:2004).

Å møte barn som bruker bleie til de er fem år er en vond opplevelse, men det skyldes ikke kontantstøtten som opphører når barnet fyller tre. Språkproblemer ved skolestart er heller ikke noen innlysende konsekvens av manglende barnehageplass før barnet fyller tre. Vi ser dessverre en tendens til at kontantstøtten blir syndebukk for alle problemer knyttet til barns oppvekst. Derfor er det viktig å forholde seg til forskning på området.

Det er tragisk at barn opplever omsorgssvikt. Her er barnevernet helt avhengig av at foreldre, helsestasjon og barnehage spiller på samme lag og melder fra ved bekymring. NOVA- rapporten forteller at barnehageansatte opplever det som vanskelig å avdekke omsorgssvikt hos barn under tre år og vurdere hva som er alvorlig nok til å ta det opp med foreldrene og melde fra til barnevernet. Bare 5 % av bekymringsmeldingene som blir fulgt opp av barnevernet kommer fra helsestasjoner. Det er et urovekkende lavt tall. Helsearbeidere må mer på banen.

Det er ca. 80.000 to- og treåringer som i dag mottar kontantstøtte. Vi kan ikke ta fra disse valgfriheten fordi barnevernsansatte i Bergen registerer femåringer med bleie og manglende språk. Barnevernet er avhengig av godt samarbeid med både foreldre, barnehage og helsestasjon. Barnevernsdata viser imidlertid at dette samarbeidet ikke er avhengig av kontantstøtten.