Kontorets dødsdans

BERGEN (Dagbladet): Det var på høy tid, endelig en dans for kontorister! Åstedet for det siste dansegjestespillet under årets Festspill er et landskap vi synes vi kjenner til kjedsommelighet: kontorlandskapet. Men mesterkoreografen Josef Nadj er en nifs gjennomskuer, på scenen er kontormiljøet blitt uhyggelig morsomt.

Kontorfolks rutiner, saksbehandling, opprykk og forbigåelser, makt og avmakt, møter, sjefer, sekretærer og seminarer, kan nå det være egnet som tema for en ballett? Hvorfor ikke?

Ihvert fall når koreografen, her eks-jugoslaven Josef Nadj som etter studier i Budapest og Paris idag er direktør ved det franske nasjonale senter for koreografi i Orleans, er en så lynskarp observatør av vår praktiske, trivielle virkelighet.

Slagkraft


Nå er Nadj ikke bare en fantasirik og fritt-talende dansedikter med et usedvanlig rikt vokabular, men han har meddiktere i scenografen Goury og lysdesigneren Rhmi Nicalas og er teatermann nok til å sette selve rommet i bevegelse. Pulter og reoler forstørrer seg og forskyver seg i dette vanvittige hverdagslige kontorlandskapet og får på magisk vis helt andre funksjoner, blir kister, gapestokker og målestokker, karrieretrapper. Alt danser sammen, dette er selve byråkratiets «danse macabre».

Med «Les Commentaires d'Habacuc» har Festspillene i Bergen i år som ifjor sørget for, at norsk publikum får se i hvert fall et glimt av noe av det beste som rører seg på dansescenene ute i verden. Samtidig viser det at dagens danseteater, frigjort både fra sine gamle, rigide konvensjoner og sin nye publium-sperrende selvopptatthet, har en direkte slagkraft som taleteatret bare kan misunne.
«Les Commentaires d'Habbacuc»
Centre Chorégraphique National d'Orleans

Danseteatret