Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kontroll på kontinentet

Rockbiografi av ypperste klasse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se bildeserie fra boka!

BOK: Det er ikke bare superstjerner som Beatles og Stones som blir omtalt i mursteinstunge biografier i LP-format. Ikke etter at Jan Zahl og Paul Audestad i dag presenterer en norsk bandbiografi som både utseendemessig og innholdsmessig er på høyde med så godt som alt som hittil er lagd av rockebandbiografier - også internasjonalt.

«Historia om Kaizers Orchestra» er undertittelen, og det er altså dette eksentriske og litt underlige bandet det handler om. Verket omtaler dels gruppas historie og dels fjorårets Europa-turné, illustrert med Paul Audestads fotografier.

Fortid og nåtid

Historien om og bak bandet er både spennende og fascinerende. Man blir sjarmert av å lese om unge gutter som velger musikk framfor fotball, om hjemmelagde kassetter utgitt under navn ingen trodde det gikk an å tenke ut, og om konserter med kun én betalende. Men motgang og nedturer til tross; drømmene lar seg ikke slokke. Det ender naturligvis forholdsvis godt, med platesalg i titusener og mengder av fans, selv om det fremdeles er tynt med penger i Kaizer-kassa!

Kaizers Orchestra spiller mye i Mellom-Europa. Hundrevis av fans dukker opp på hver konsert. Hva får et band til å slå an utenfor hjemlandets grenser sjøl om de synger på et språk ingen forstår? Janove Ottesen sier følgende, med henvisning til Nirvanas Kurt Cobain:

- Cobain var opptatt av lyden av orda, av at kvart ord har ein lyd og ei meining i seg sjølv, i staden for å tenke så mykje på samanhengande setninger.

Man skal ikke ha hørt «A whiter shade of pale» mer enn en gang for å være enig i det.

Turnélivet

Å reise på turné er ingen spøk. Musikerne bor så klint oppi hverandre at konflikter er uunngåelig. Bandet har bandmøter både titt og ofte for å forsøke å kvele gnisninger i startfasen. Her blir det meste skildret i tekst og bilder, forfatter og fotograf har fått lov til å være fluer på veggen. Lesere som imidlertid venter seg detaljerte skildringer av narko- og sexorgier får tro om igjen, bandet er rimelig tilbakeholdne slik. Litt fyll blir det, men det er alt. Ikke en skarve tjall engang.

Janove Ottesen sier i boka (s. 256) at Bill Wyman har hevdet at to av tre ting må være på plass for at et band skal holde sammen over tid, nemlig musikk, penger og/eller vennskap. Sikkert riktig, men det var ikke Bill Wymans ord, de kom fra Robert Fripp.

Forbilledlig

Forfatter Jan Zahl er bror av Kaizer-gründer og gitarist Geir Zahl, men han klarer å være nøytral. Det kommer så godt som aldri personlige synspunkter på tingenes tilstand. Han observerer og formidler med god avstand. Men medlemmene sjøl får sjansen til å synge ut om så mangt.

Paul Audestads fotografier er av ypperste klasse - enten det er stemningsbilder eller reportasjefoto. Jeg blir imponert på slutten av boka, der bandet spiller for 50 000 på Roskilde-festivalen i sommer. La oss håpe de bildene Audestad har derfra, kan virke som inspirasjon for yngre musikere, slik at de ikke gir opp. Og at fotografiene er i svart-hvitt viser bare at det er ikke fargene det kommer an på, men fotografen.

Og boka sett som helhet kan neppe gjøres bedre!