FEILSLUTNING: «Hva skjer med den norske mannen når damene tar over lørdagskvelden på TV2? Fint lite», ifølge artikkelforfatteren.  Her er Linni Meister med «Skal vi danse»-kollega Calle Sterner. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
FEILSLUTNING: «Hva skjer med den norske mannen når damene tar over lørdagskvelden på TV2? Fint lite», ifølge artikkelforfatteren. Her er Linni Meister med «Skal vi danse»-kollega Calle Sterner. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Kontrollen over fjernkontrollen

Det må være hyggelig for TV2 at Harald Eia synes lørdagskvelden deres er en ettertraktet norsk maktbastion.

Feminiseringen av Skandinavia får skylda for dårlige skolekarakterer, unnfallenhet i politiet, pysete unger, snikislamisering og laber sex. Som om ikke DET var nok, har likestillingen skylda for «Skal vi danse». I Dagbladet lørdag 16.2. argumenterer Harald Eia, Ole Martin Ihle og Nils Brenna for at likestilling gir et norsk tv-tilbud preget av motstandsløs kvinnekos og rosapusete middelkultur. Amerikanske kanaler utdefinerer talkshowverter med «mannehumor», norske nyheter blir kvinnevarme og nære, og danseshow dominerer lørdagskvelden. Imens kjeder mennene seg og lengter i sine feminiserte sjeler etter en skikkelig intrikat Urix-debatt over tacomiddagen. Kronikken sto på trykk dagen etter at NRK kjørte en tolvtimers sending om å hogge ved.

Hva de tre vil med teksten er ikke lett å si. De ønsker tilsynelatende å fyre opp både sinna kommentarfelt-menn og de ganske mange kvinner som misliker å bli «kjønnet» som konfliktredde, shoppinggærne eller overdrevent glade i «Hver gang vi møtes». Samtidig gjør kronikkforfatterne seg uangripelige med fnisete «neiiida!»-vendinger og overdrivelser, som om vi ikke skal ta det de sier så alvorlig. Med andre ord, en konfliktsky og feminin tekst, skrevet av menn som vil se utenriks og økonominytt.

Den største feilslutningen Eia, Ihle og Brenna gjør er å koble kjøpekraft med reell makt, når de trekker stemmerett og likestilling inn i tv-debatten. «Hva skjer med Norge når maktbalansen vipper i kvinners favør, og vi ikke lenger har likestilling, men kvinnedominans?» spør ingressen. Vel, hvis tv-tilbudet tilpasses kvinner fordi annonsørene ser dem som attraktive konsumenter, forteller det først og fremst at kvinner ses på som flinke til å kjøpe. Ikke at de inntar flere maktbastioner, bestemmer mer i politikken eller tjener mer.

Tv-forsker Gry Rustad beskriver dessuten et annet bilde enn kronikkforfatterne. «Mannekrim»-er som «NCIS» er like populære som «kvinneshow» som «Skal vi danse». Det er ikke slik at «mannete» programmer blir satt på sidelinjen - NRK flyttet i fjor «Dagsrevyen» for OL-finalen i fekting. Hvis det hadde vært riktig at amerikanske kanaler nå programmerer for kvinner, påpeker Rustad, ville vi sett færre seriemordere på skjermene og flere kvinnelige protagonister og programledere. Både Jimmy Kimmel, Conan O?Brian, David Letterman og Fredrik Skavlan er fremdeles menn.

At kanalsjefer insisterer på at kvinner først og fremst liker historier om barn og dyr, og at annonsørene dermed kan selge dem mer vaskepulver, tas neppe som en feministseier i noen leir. Men det må jo være hyggelig for TV2 at Harald Eia synes lørdagskvelden deres er en ettertraktet norsk maktbastion.

Marie Aubert er skribent og informasjonsrådgiver
Marie Aubert er skribent og informasjonsrådgiver Vis mer