Kontrollert skrivekunst

Skikkelsene i Sigmund Jensens noveller er alle ensomme. Men på samme måte som forfatteren kontrollerer sine tekster, har de lært å leve med sin ensomhet, de behersker den, med eller mot sin vilje.

«Motvilje» er forfatterens andre bok, likhet med debutboka fra 1995 en novellesamling. Novellen er en sjanger som krever konsentrasjon, men på meg virker det som om forfatteren i flere av novellene forveklser konsentrasjon med kontroll. Han gir inntrykk av at dette er noe han behersker, men insisteringen, eller kanskje man skulle kalle det investeringen, er bare unntaksvis nærværende.

Pregløse

Det personlige preget lykkes ikke i å trenge igjennom forfatterens skrivekyndihet, dermed blir tekstene ofte pregløse og ufarlige. Eller for å si det med personen i «Det krakelerte mennesket», den etter mitt syn klart beste av novellene i denne boka: Tekstene er skrevet av en forfatter uten tannverk.

I de små hverdagslige dramaene forfatteren presenterer oss for, blir gjerne fortid og bakgrunn rullet opp i dialoger som forklarer leseren alt han bør vite, spenningen opphører, og resultatet blir lett velformulert men skjematisk. Skikkelsene truer til tider med å innta karrikaturenes form i disse ofte absurde situasjonene, med mennesker som har snakket seg inn i faste mønstre og som ikke lenger lytter til hverandre, ikke lenger kommuniserer. Leseren blir sittende tilbake med savnet av overskridelsen, et raseri, et snitt i huden, noe støtende, en umulighet, et eller annet som kan utfordre, noe som kan stille leserens sympati på prøve.

Brudd

Det finnes imidlertid unntak, og blant dem skiller «Det krakelerte mennesket» seg klart ut. Jeg tror grunnen til det er nettopp at forfatteren her bryter med sitt eget skjema, sin egen overbevisning om hvordan en novelle «skal» se ut. Da skriver han plutselig med en helt annen frihet, han omsetter skriveflinkhet (og medisinske kunnskaper) til kunst, nervetrådene blir synlige.

Denne novellen peker ut av boka, og jeg har en klar fornemmelse av at den peker inn i neste bok. I så fall er det grunn til å glede seg.