- Kontrollfrik og detaljrytter

Før fraktet hun høysåter til låven på Sunnmøre, nå kjører hun Mercedes til kirka på Oslo vest. Hun har aldri smakt alkohol, og er alltid velstelt på tv. Er hun et ordentlig gudsord fra landet?

- BARE PASS DEG,

altså. Jeg er kontrollfrik og detaljrytter, som min mann sier. Nå må jeg hele tida balansere mellom det jeg bør stille opp på som programleder og mitt privatliv, som ingen har noe med. Jeg er 33 skarve år. Ikke for det, jeg har vært ute et par vinterdager før, og er ikke noe gudsord fra landet. Jeg føler at jeg har opplevd mye, men samtidig lite. Kanskje jeg ikke har noe å fortelle? Jeg har ikke seilt jorda rundt og løftet store steiner.

- Fortell om disse vinterdagene.

- Hvorfor skal jeg gjøre det?

- Fortell om troen.

Arnhild nøler.

- Den har vokst fra å være en organisasjonsgreie til å bli gjennomlevd. For meg er ingenting så sterkt som å gå til nattverd. Det er ganske nakent.

Hun tenner en røyk.

- Kjærligheten står over alt. Overfor barn, mellom venner og partnere av ulike slag, i forhold til Gud, diskusjonen om kongehuset, alenemora og alt det der - det handler om kjærlighet! Hva som er rett og galt, skal ikke vi bestemme.

BUSKAPEN

på Sunnmøre gikk ikke glipp av «Dagsnytt» når Arnhild jobbet i fjøset. «Hun reiser fra oss fordi dagsferske riksaviser ikke kan oppdrives,» sa sambygdingene da unge frk. Myklebust forlot Norges mest oppdaterte kyr på Bjørke i Ørsta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var aldri noe tull med Arnhild. På ungdomsskolen var hun en flittig lappeskriver, men flink i norsk. Etter folkehøgskole på Nordfjordeid, gymnaset i Volda og medieutdanning på Gimlekollen bar det til Tigerstaden for å bli journalist.

I dag er rektor på Bjørke stolt av henne. I sommer holder Arnhild «Sommeråpent». Hun kunne egentlig tenkt seg å ligge i sola framfor å være i studio sammen med Jon Gelius, men tar seg tid til ferie etter hvert. Likevel synes Arnhild hun kanskje er for lite flink til å klappe seg selv på skulderen. Hun blir liksom aldri fornøyd.

- Du driver jo deg selv framover, men du kan også stoppe opp. Man må gi seg selv ros for å vokse, komme seg videre, bli bedre og strekke seg lenger.

- Er du ambisiøs?

- Nei, det ordet er fjernt for meg. Men ting har jo lagt seg veldig greit, da. Jeg vet ikke hva det skyldes.

- Sjarm?

- Det var det du som sa.

Så går det en stund før Arnhild vil svare på noe som helst.

FØRST VIL HUN

nemlig vite hvem som har sagt at hun alltid har hatt draget på gutta. Hun vil overhodet ikke bekrefte at gutta har vært etter henne før hun får vite hvem som kan ha antydet noe slikt. Ikke vil hun innrømme at hun er flørtete heller.

- Lover du å si hvem du har snakket med når vi er ferdig med intervjuet?

- Det var jo bare et spørsmål...

- Kom igjen! Bare si hvem det er, da. Er du så dårlig til å huske navn? Nå må du skjerpe deg, altså!

Slik fortsetter det i noen minutter. Men Arnhild svarer til slutt. På en måte.

- Men jeg tror jeg har vært godt likt slik som de fleste.

Det er ganske mange ord som kommer ut av Arnhilds munn uten at hun egentlig sier så mye. Hun innrømmer at hun er flink til å skravle uten å gi for mye i forbifarten.

- Jeg er ganske lur. Man må ikke dele seg selv ut til hvem som helst. Men det har med gjensidig tillit å gjøre, og det er det ikke alle som skjønner. Likevel, skal jeg rose meg selv, sier jeg at jeg lett kommer i kontakt med folk. Men jeg er ganske skeptisk og kritisk.

- JEG ER REDD FOR

å si noe galt, forteller Arnhild. Hun er ikke blant dem som vil stikke seg fram, hevder hun. Hun vil helst sitte innerst i lokalet og være i fred når hun ikke er på jobb. Selv om hun blir en av sommerens mest sette ansikter på NRK, er ikke det å være kjendis noe for henne. Intervjuer om seg selv har hun egentlig et ambivalent forhold til, uansett hvor medievant hun måtte være.

Arnhild begynte på Journalisthøgskolen da hun kom til Oslo. Men hun var ikke spesielt hard på flaska av den grunn. Det vil si at hun var med på studentfestene, men ikke rørte alkohol. Drikke seg full gjør hun ikke i dag heller.

- Jeg har aldri smakt alkohol, og har en grunn til det: Jeg fikk skrekken i tidlig alder. I dag har det ikke noe med troen å gjøre, og jeg kan godt servere. Jeg må vel smake et glass vin en dag. Folk sier jo at det er godt.

I gamle dager var hun med på å starte «Kornbandet», en kristen ungdomsklubb som holdt til på bedehuset.

- På bygda lærte vi hva nøkternhet og skepsis er. Vi måtte enten være på fest eller på bedehuset. Oppveksten min - og da snakker jeg ikke om foreldrene mine, men miljøet mitt, det kristelige og alt det der - var nok ikke bare sunn. Jeg ville gjerne ha flere miljøer å velge mellom.

Og nå bor hun på Oslos vestkant.

- Montebello er egentlig et harry sted. Født og oppvokst på Sunnmøre, gift med en trønder og tilfeldigvis boende på Oslo vest. Det er ikke så konservativt det?

«KVALITETSTID»

er et begrep Arnhild kjenner til. Hjemme er det mannen Steinar som har hatt oversikten det siste året. Han er også journalist. Arnhild har ikke den beste samvittigheten overfor ham og datteren deres, Emma på to år.

- Det er kanskje en klisjé, men det viktigste for meg er datteren min og det nære. Det er ikke tv, hvis det var det du trodde, sier Arnhild og ler.

- «Morgennytt».

- Ja, ikke sant, sier Arnhild.

Så forteller hun om da Emmas gamle bukse var blitt utslitt.

- Jeg og Jon Gelius var i byen på et møte, og gikk forbi en klesbutikk. Der fant jeg en bukse som jeg trodde ville passe Emma. Riktig størrelse, fin og billig, tenkte jeg. Det var salg - jeg er sunnmøring, vet du. Men jeg kjøpte ikke buksa den dagen, og det var egentlig bra, for etterpå kunne Steinar fortelle meg at Emma ikke brukte den størrelsen lenger. Hun hadde selvfølgelig vokst siden sist jeg kjøpte klær til henne. Da fikk jeg litt dårlig samvittighet.

Arnhild stumper røyken.

- Steinar har tatt de fleste morgenstellene i det siste. Nei, uff. En gang skal jeg slutte med alt, altså. Stress, mobiltelefon, jobb...

- Det sier vel alle?

- Det gjør i hvert fall jeg.

- Mener du det?

- Ja. Men ikke spør meg om når.

Programleder: Jeg må få lov til å rose min makker Erik Wold, og selvsagt min tilkomne i studio, Jon Gelius. I tillegg har jeg alltid sagt at Lisbeth Skei har «det».Film: «Rain Man» og den spanske perla «Alt om min mor».Litteratur: Bibelen, som jeg ikke alltid får helt tak på.Musikk: Irsk musikk og gamle salmer.Mat og drikke: Vann. Det meste innen sjokolade og ribbe (fåreribbe og pinnekjøtt, red. anm.).Beste tv-minne: Da jeg kom hjem og Steinar kunne fortelle meg at Emma kysset meg midt på munnen mens jeg var på tv-skjermen.Verste tv-minne: Jeg leste headlines over «Dagsrevy»-vignetten på «Morgennytt», og skulle på skjermen om noen sekunder. Så oppdaget jeg at det fjernstyrte kameraet sto feil vei. Heldigvis fikk noen snudd kamera ett sekund før jeg skulle på. Det var på håret, altså.Aktuell med: «Sommeråpent» på NRK.