Kontroversiell og tankevekkende

Terje Tvedt leverer et imponerende bidrag til å forstå vannets plass i både historie og vår tids klimakrise.

VANNMANNEN: Terje Tvedt har vært opptatt av vann i flere tiår. Nå også vannets betydning for verdenshistorien. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VANNMANNEN: Terje Tvedt har vært opptatt av vann i flere tiår. Nå også vannets betydning for verdenshistorien. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert

«Verdenshistorie. Med fortiden som speil.»

Terje Tvedt

Sakprosa

Forlag: J.M. Stenersens forlag
Utgivelsesår: 2020

«Engasjerende, originalt og kontroversielt.»
Se alle anmeldelser

Terje Tvedt har greid det mesterstykke å bli en populær og kontroversiell forfatter med sine bøker om bistand, innvandring og vann. I årets bok er det historikeren Tvedt som har skrevet en verdenshistorie med utgangspunkt i sin interesse for vassdrag. Resultatet er en velskrevet, tankevekkende og ambisiøs bok om sivilisasjonenes 5000 år lange historie. Særlig hans forklaring på hvordan den industrielle revolusjon og det britiske imperium oppsto, bør gripe rett inn i vår tids debatt om europeisk kolonialisme og rasisme.

Vassdrag på dagsorden

Men la meg begynne med et å ta et steg tilbake. Under arbeidet med Tvedts «Verdenshistorie» kom jeg tilfeldigvis over en av hans tidligere bøker. Da oppdaget jeg at det var på 1990-tallet at han begynte å interessere seg for vann. Ifølge innledningen til hans bok «’Vassdrag’ som analytisk kategori» var han nesten alene om å bry seg om elveleier på den tiden. Allerede i første setning hevder han «at vassdragsforskning […] har stått svært relativt svakt i Norge.»

Siden har han med sine bøker om vannets historie og Nilen satt vassdrag på dagsorden. Med årets bok argumenterer han for at vann også er av avgjørende betydning for å forstå verdenshistorien. Gjennom hele boka finnes det en polemikk mot alle dem som har oversett vassdragenes, regnets og geografiens sentrale roller. Det fører til at Tvedt ofte havner i ordstrid med folk som Karl Marx, Emile Durkheim, Max Weber og en lang rekke andre ledende historikere og samfunnsforskere. Det er nettopp fordi Tvedt ikke bare er ute etter å gjenfortelle verdenshistorien, men også ute etter å forstå den på en ny måte, at boka er både engasjerende og tankevekkende.

Dristige analyser

Tidvis kan det virke som han slår inn åpne dører med sitt fokus på vassdrag. For visst er det lærerikt å lese om vannets betydning for oldtidssivilisasjonene rundt Tigris og Eufrat, Nilen og Indusdeltaet. Men det minner om framstillinger jeg har lest andre steder.

Også i hans kapitler om det kinesiske Ming-dynastiet og det osmanske riket, står vann på ulike måter sentralt. Etter å ha tatt oss gjennom verdenshistorien fra 3000 år før Kristus til omkring år 1500, er det ikke vanskelig å si seg enig med Tvedts analyser av vannets betydning for å forstå hvordan sivilisasjoner oppstår og utvikler seg.

Men virkelig interessant og kontroversielt blir det først når Tvedt også forklarer Vestens makt de siste hundreårene med interaksjonen mellom natur og samfunn. At et slikt perspektiv har relevans for å forstå vår tids klimakrise, er åpenbart. Men Tvedts forklaring på den industrielle revolusjon, det britiske imperium og Vestens verdensherredømme, er rett og slett av det dristige og kontroversielle slaget.

Illustrasjon hentet fra boka.
Illustrasjon hentet fra boka. Vis mer

Holder dette vann?

For ifølge Tvedt oppsto det britiske imperium ikke på grunn av britenes moderne verdier, relativt demokratiske styresett og liberale samfunn. Heller ikke skyldtes det at britene ledet an i slavehandelen fra Afrika til Amerika, ranet andre verdensdeler for sine ressurser og kontrollerte store deler av verdenshandelen. Derimot skyldtes det, hevder han, at en mann ved navn Richard Arkwright oppdaget «en liten bekk som rant fra en underjordisk gruve i nærheten» av sin tekstilfabrikk. Ved å lede det relativt varme vannet inn på fabrikktomta sikret han tilgang på rennende vann til overfallsvannhjulene som drev maskinene 24 timer i døgnet hele året. Som den første oppdaget og utnyttet Arkwright den særegne kombinasjonen av det kuperte landskapet og nedbørsmengden i området rundt Manchester. Det førte i første omgang til at området ble tekstilindustriens Mekka og i andre omgang til det britiske imperium og Vestens verdensdominans.

Jeg har sett at Tvedts analyse er tilbakevist av enkelte av hans historikerkollegaer. Men etter mitt skjønn avviser han ikke at det var et samspill mellom en rekke faktorer som førte til den industrielle revolusjon og det britiske imperium. Tvert imot er det i drøftingen av sin analyse i lys av faktorer som Storbritannias kulturelle verdier, rolle som verdensmakt, rasisme og slavehandel, at Tvedt er på sitt aller beste. På tankevekkende og skarpt vis argumenterer han for at en liten bekk – til forskjell fra store vassdrag – spilte en helt avgjørende rolle i den industrielle revolusjon.

Det er nettopp fordi Tvedts «Verdenshistorie» skiller seg fra de tradisjonelle forklaringene på den moderne verdens framvekst, at boka er original, engasjerende og tankevekkende. Det er rett og slett et imponerende, velskrevet og aktuelt bidrag til å forstå vannets plass i både historien og vår egen tids klimakrise.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer