Kontroversielle Harry

Den siste Harry Potter-boka er en triumferende finale på en kontroversiell serie.

BOK: Harry Potter har vært en kontroversiell figur de siste ti åra. Den unge trollmannens overveldende suksess har ført med seg stor leselyst for utallige unge lesere i alle aldrer, men bøkene har også vært møtt med skepsis og advarende pekefingrer fra mer konservative voksne.

Egentlig ble det store Harry Potter-eventyret avsluttet i sommer, da «Harry Potter and the Deathly Hallows» kom ut på engelsk, men det norske punktumet ble ikke satt før i disse dager, med Torstein Bugge Høverstads oversettelse av den sjuende boka i serien.

Det er neppe noen overdrivelse å kalle «Harry Potter og Dødstalismanene» årets mest etterlengtede bok, den engelskspråklige utgaven solgte svimlende elleve millioner eksemplarer i løpet av de første tjuefire timene. Det norske førsteopplaget på 125000 bøker er heller ikke å kimse av, og for en gangs skyld er det samsvar mellom kvantitet og kvalitet: «Harry Potter og Dødstalismanene» lever opp til alle forventningene man måtte ha til et avsluttende bind i en lang og innviklet historie. Harrys sjuende og siste år på trollmannsskolen Galtvort blir da også det avgjørende i kampen mot hans erkefiende Voldemort.

Drapet på rektor Albus Humlesnurr, som var den dramatiske og uventede avslutningen på bok seks, «Harry Potter og Halvblodsprinsen», får store og omfattende konsekvenser for det magiske samfunnet. Og når i tillegg minister Rufus Grimst dør under uforklarte omstendigheter, faller Magidepartementet i hendene på Voldemort og hans tilhengere, de nådeløse dødseterne. Fra da av blir den magiske verdenen styrt som et totalitært samfunn, hvor angivere florerer og alle som ikke er av rent trollmannsblod – som Hermine Grang – befinner seg i stor fare.

Harrys kamp mot det nyinnførte diktaturet er et hovedtema i «... Dødstalismanene», og det speiler på mange måter mottakelsen Harry Potter-bøkene har fått i enkelte kretser. Trusler om å forby bøkene, at de burde brennes og påstander om at de var skadelige for unge sinn har florert i takt med salg og utbredelse og store leserskarer. Men motbøren Harry Potter-bøkene møtte, kom i særlig grad fra de med litt for bokstavelig bibeltro. Heksekunst og trolldom er stadig et kontroversielt tema, også i vår moderne og rasjonelle tid, også når det er forankret i en fiktiv verden. Og det faktum at det aldri refereres spesifikt til kristendommen (eller andre store religioner, for den saks skyld) i Harry Potter-bøkene, har også falt enkelte tungt for brystet.

Blant dem som stilte spørsmål ved Harry Potters innflytelse på unge sinn, var kardinal Joseph Ratzinger, som senere ble pave under navnet Benedict den 16. Kardinal Ratzinger skrev i 2003 et brev til en tysk forfatter hvor han påpekte at bøkene kunne forføre de unge: «Umerkelig, og derfor dypt virksomt, blir kristendommen undergravet i deres sjel, før den overhode får muligheten til å vokse». Gabriele Kuby, forfatteren han skrev til, hadde for øvrig skrevet ei bok med tittelen «Harry Potter: God eller ond?». Ratzinger har ikke kommet med ytterligere kommentarer om Harry Potter, men han har heller ikke trukket tilbake sine opprinnelige påstander etter at han ble pave.

Gabriele Kuby, derimot, offentliggjorde i 2005 ti innvendinger mot Harry Potter. I en hevdet hun at «Harry Potter er et verdensomspennende langtidsprosjekt som skal forandre vår kultur. Motviljen mot magi og det okkulte brytes ned hos den unge generasjonen. På den måten kan krefter som kristendommen har overvunnet, komme inn i samfunnet igjen».

– Bibelen sier klart og tydelig at trollmenn, djevler og demoner eksisterer, de er svært virkelige, mektige og farlige, fastslo Carol Rockwood, rektor for en barneskole i Kent i England. Hun fikk nok støtte mange steder, men det kristne amerikanske bladet Christian Century var mindre kategoriske i en lederartikkel: «Konservative kristne har rett i at fantasybøker har sterk påvirkningskraft og må tas seriøst. Men vi tviler sterkt på at de fremmer kontakt med onde makter. Harrys verden er uansett en moralsk verden».

I en undersøkelse fant American Library Association ut at Harry Potter-serien er de bøkene det har vært klaget mest på dette tiåret. Det ble gjort mer enn 3000 forsøk på å få bøkene fjernet fra amerikanske skoler og biblioteker, som om dette var subversiv og farlig litteratur. Noen steder lyktes det også: I småbyen Zeeland i Michigan ble Harry Potter-bøkene fjernet allerede i 2000, og det ble lagt ned forbud mot å kjøpe inn nye eksemplarer. I Arkansas bestemte et skolestyre å bare låne ut Harry Potter-bøker hvis elevene hadde tillatelse hjemmefra, men det vedtaket ble senere prøvet for retten og avvist som ugyldig.

Den amerikanske interesseorganisasjonen Families for Friendly Libraries laget sin egen liste over lesealternativer til Harry Potter. Her fant man trygge titler som Ole Brumm, H.C. Andersens eventyr, Lille Lord Fauntleroy og Jungelboken. Ikke spesielt fristende for dem som har passert barnehagestadiet, med andre ord.

For barn liker ikke bare det søte og trygge, men også skumle og mørke historier, det beviste både brødrene Grimm og Roald Dahl for mange år siden. Og for første gang på mange år fant uvanlig mange barn og unge en litterær fellesnevner i Harry Potter, det var nye og spennende og utfordrende historier, som ikke ble pådyttet dem av voksne som hadde lest dem selv som barn og derfor kunne godkjenne dem. Harry Potter-bøkene ble en ny verden, en verden som de kunne oppdage helt på egen hånd.

Den mest kuriøse innlegget om Harry Potter er muligens det som kom fra en norsk filmregissør. I en kronikk i Aftenposten i fjor slo hun fast at J.K. Rowling umulig kunne eksisterte – hun var bare en skuespiller som var innleid for å spille rollen som suksessforfatteren. Bøkene var egentlig skrevet av et helt kobbel med forfattere som var ansatt av Warner Bros., selskapet bak Harry Potter-filmene. «Well, who are they kidding? Not me», som det sto.

Harry Potter-serien er fullført på uklanderlig vis, og sannsynligvis vil kontroversene rundt bøkene (og de like populære filmen) gi seg. Det har i hvert fall hittil ikke kommet et eneste eksempel på at bøkene har hatt dårlig innflytelse på noen av sine mange millioner lesere.