SPØKELSESJAKT: I denne ghostbusters-oppfølgeren skal igjen spøkelsene håndteres. Video: Sony Pictures Entertainment Vis mer

Konvensjonelt punktum for kvoteringskontroversen

Anmeldelse: «Ghostbusters»

FILM: Da rollebesetningen ble kunngjort i januar 2015 ble Paul Feigs «Ghostbusters» raskt en av tiårets mest omdiskuterte amerikanske filmer. Stridens kjerne var beslutningen om å gjøre hovedpersonene i rebooten av Ivan Reitmans populære grøsserkomedie til kvinner, hvilket falt en legion av mannlige nostalgikere tungt for brystet, noe som igjen opprørte feminister av begge kjønn. Debatten ble dermed foldet inn i den rabiate nerdekonservative hjemme-alene-festen som går under betegnelsen GamerGate, med alt dét innebærer av steile fronter, polariserende retorikk, drapstrusler, sensurbeskyldninger og altomfattende debattklimatisk krisestemning.

Ghostbusters

4 1 6

Action, skrekk, komedie

Regi:

Paul Feig

Skuespillere:

Melissa McCarthy, Kristen Wiig, Kate McKinnon, Leslie Jones m.fl.

Premieredato:

22. juli 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Ghostbusters

«Ring likestillingsombudet.»
Se alle anmeldelser

Kontroversiell
Feigs «Ghostbusters» er et klassisk eksempel på at medienarrativene som omgir denne typen filmer – være det seg beretninger om casting, inntjening eller forsøk på å tilpasse seg det kinesiske kinomarkedet – i dag framstår som langt mer engasjerende enn historiene filmene selv forteller. Og ikke uten grunn: Hollywood-filmer med budsjetter på over 100 millioner dollar er generelt såpass forutsigbare at det bare er rimelig at folk er mindre interessert i hva som skjer i filmene enn hvilke skuespillere det skjer med og på hvilke sensurmyndigheters premisser.

Hvorfor-tvinger-dere-meg-til-å-se-på-mens-disse-kvinnene-skjender-barndomsminnene-mine?-debatten har imidlertid rast med en slik intensitet at det har vært lett å glemme at «Ghostbusters» aldri var ment å verken starte eller avslutte noen debatt om hvorvidt storfilmer med kvinnelige hovedrolleinnehavere kan tjene penger – enn si hvorvidt kvinner er genetisk disponert for å være morsomme.

Konvensjonell
Når filmen nå omsider er premiereklar er det derfor nærmest en lettelse å konstatere at den bare er nok en økonomisk motivert franchisereboot hvor flinke folk forgjeves forsøker å rekonstruere originalens sjarm. Det er mange morsomme øyeblikk i «Ghostbusters», men de er nettopp det – øyeblikk – og alt i alt framstår filmen som et lappeteppe av tagninger som sjelden henger sammen i mer enn et par minutter av gangen.

Kristen Wiig er lavmælt og god, Melissa McCarthy og Leslie Jones er mer lavmælte enn godt er, mens Kate McKinnons mange bisarre påfunn aldri egentlig smelter sammen til en rollefigur som henger på greip. Feig overmannes på sin side av dataanimerte spøkelser og franchisens innebygde forventninger, med det resultat at «Ghostbusters» bare blir en ganske morsom film snarere enn den utvetydige paradigmeskiftende likestillingsseieren mange innerst inne hadde håpet på.