NYTT ÅR, NYE MULIGHETER: «Sentrale myndigheter må ta innover seg tydelige signaler fra grasrota om at de må lytte til lærerne og deres profesjon», skriver Robert Flatås i sin kronikk om heltedrømmer for 2014. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er en av dem som kan få drømmene til å gå i oppfyllelse neste år. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix
NYTT ÅR, NYE MULIGHETER: «Sentrale myndigheter må ta innover seg tydelige signaler fra grasrota om at de må lytte til lærerne og deres profesjon», skriver Robert Flatås i sin kronikk om heltedrømmer for 2014. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er en av dem som kan få drømmene til å gå i oppfyllelse neste år. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB ScanpixVis mer

Kor e alle helter hen?

Jeg slår herved et slag for en nasjonal hverdagsheltkampanje i 2014 hvor vi gjenreiser lærerens status.

Debattinnlegg

Snart går vi inn et nytt år. Kineserne kaller 2014 hestens år. Ifølge kinesisk astrologi har hesten seriøse egenskaper som at den er hardt arbeidende, lojal, intelligent og iherdig. Hesten er god på å samtale, samarbeide, være sosial og å være energisk. Med andre ord besitter hesten en rekke av de samme egenskapene som tusenvis av norske hverdagshelter.

En hverdagshelt er for meg en person som gjør at jeg får lyst til å lære, som imponerer meg, som får meg til å yte mer, som jeg ser opp til, som får meg til å være en bedre person og som er der for meg når jeg trenger det. Læreren er en av mine hverdagshelter, som virkelig fortjener å bli lyttet til i året som kommer.

De fleste lærere gjør en kjempejobb i møtet med elever hver dag, og de fleste lærer er kompetente til jobben sin. Jeg synes vi trenger seks heltedrømmer som må gå i oppfyllelse i 2014 for å gi norsk skole et virkelig jordnært lærerløft.

Min første heltedrøm er at norske lærere blir omtalt med respekt i media og at de blir sett for den utrolige viktige jobben de gjør hver dag. Vi må ikke la et altfor stort fokus på PISA-resultatene føre til at lærere blir oppgitte og mister gløden til å undervise og fornye seg. Vi trenger gode, motiverte og glødende lærere som utfører sin lærergjerning med stolthet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Min andre heltedrøm er at lærere får mulighet til å styrke sin forståelse av hva som skal til for å undervise på en god måte. Å satse på videreutdanning for lærere blir feil hvis fokuset bare handler om å ta noen ekstra studiepoeng i matematikk ved et universitet. Lærere flest må få styrket sin fagkompetanse gjennom en praktisk rettet pedagogikk som vil gi det læringsgrunnlaget som mange elever trenger i dag, i for eksempel realfag.

Min tredje heltedrøm er at alle norske lærere får bedre tid og muligheter til å jobbe sammen med sine kollegaer gjennom ulike samarbeidslæringsmetoder. Et eksempel her kan være metoden «Lesson Study» der lærere samarbeider i små grupper. Her diskuterer de elevenes læringsmål for en økt eller en periode, planlegger et undervisningsopplegg, observerer hverandres undervisning for så å analysere resultatet og dele erfaringene. Mye god læring skjer gjennom samarbeid og deling.

Min fjerde heltedrøm er at det i 2014 kommer en arbeidstidsordning for undervisningspersonale som gir lærere tillit og sikrer nok tid til for- og etterarbeid. Vi må unngå at lærere har en altfor rigid arbeidstidsavtale som blir slik KS nå signaliserer. KS vil ta bort lærernes individuelle tid til før- og etterarbeid.

Dette kan på sikt føre til at lærere slutter i skolen fordi de lett kan få andre jobber hvor det tilbys høyere lønn og en mer fleksibel arbeidstidsordning. Behov for mer fellestid på skolen bør heller løses gjennom å redusere antall undervisningstimer en lærer skal ha. Som lærer er det viktig at man får nok tid til å «strekke seg» litt ekstra for å gi elevene ekstra kunnskap utover akkurat det som er pensum.

Min femte heltedrøm er at samtlige skoleledere setter et stort trykk på elevens læring som det overordnede målet på skolen. Alle aktiviteter og prioriteringer i skolen henger sammen med den målsettingen.

Enhver skoleleder må holde dette fokuset varmt ved blant annet å sørge for at læreren får de verktøyene han eller hun trenger for å legge til rette for best mulig læring. Det må skje gjennom bruk av metoder som bidrar til høy kvalitet i læringsarbeidet med den enkelte elev. Alle foreldre skal føle at barna deres går på en skole der skolelederen er den som sørger for at skolen stadig vurderer sin egen praksis, for å variere og endre den.

Min sjette heltedrøm er at regjeringen tallfester en minstenorm for antall elever per lærer. Et mål kan være å få på plass en norm på maksimalt 20 elever i hver klasse. Mindre skoleklasser gir større mulighet for individuelt tilpasset opplæring, mer variert undervisningsopplegg, bedre klasseromskontroll, mer tid til å vurdere elevens læringsarbeid og til å planlegge undervisningen.

Jeg slår herved et slag for en nasjonal hverdagsheltkampanje i 2014 der lærerstatusen blir gjenreist ved at sentrale myndigheter tar innover seg tydelige signaler fra grasrota om at de nå må begynne å lytte til lærerne og deres profesjon.

Hvis norsk skole skal bli best i verden, må skolepolitikken være best i verden. For vi vil vel ikke ha en kunnskapsminister som om noen år nærmest må ty til Jan Eggums strofer på riksdekkende fjernsyn for å lokke til seg lærere:

Kor e alle helter hen? Stå opp igjen. Lærer, kom tilbake!