Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Korrekt kunst

Det er samme statsråd som organiserer statlig monopolisert hasardspill, utnevner biskoper og bestemmer at det i år skal produseres 25 filmer, hvorav 5 skal være barnefilmer, at 5 skal være dokumentarer, og at 40% av nøkkelrollene skal innehas av kvinner.

Staten bruker sin pengerikelighet til å gjøre kunst og frivillig sektor mest mulig avhengig av staten og lydhør for føringer. Det er ikke Bulgaria i 1970, men Norge i 2008. Et av de største maktmenneskene i norsk politikk, er kulturminister Giske. Det er ikke tilfeldig. Hensikten med all kulturpolitikk er å påvirke folks adferd og utøve statlig påvirkning for å oppnå noe annet enn det som ville blitt resultatet hvis man ikke blandet seg inn. Hvis dette ikke var formålet, ville pengene vært bortkastet. Slik sett er Giske mer målbevisst enn flere av sine regjeringskamerater.

Kostnadsnivået i verdens dyreste land gjør det vanskeligere å yte kunst eller å delta i andre ideelle aktiviteter. Jeg er både av denne og andre grunner stor tilhenger av gode refusjons- og støtteordninger for skapende kunstnere. Men statsstøtten skal ikke styre kunsten eller frivilligheten. Kunsten skal begrunnes i seg selv, og ikke i hvilken grad den støtter statens målsettinger eller er såkalt nyttig.

Giskes grep om norsk kulturpolitikk er preget av føringer for hva som er politisk korrekt. Det er bare i et land med kvoteringstankegang, at man kommer på idéen om å avholde et statlig mangfoldsår. Hvilke spontane kunstuttrykk eller ytringer man på denne måten har fått satt en stopper for, får vi av naturlige grunner aldri vite. En gang hadde vi frie kunstnere som utfordret maktelitens vanetekning. Det var før. I mellomtiden har Den norske intelligentsia lidd en stille død på statsregulativ.

Med seg i følget har Giske fått store og små kulturbyråkrater som lar sine personlige ambisjoner som smaksdommer bli realisert. Lederen for «mangfoldsåret» i Rogaland mener barnelitteratur eldre enn 5 år skal bort fra hyllene. Forskjellen mellom tittel og praksis er av Orwellske proporsjoner. En gründer som søkte kulturdepartementets ordning for støtte til utvikling av design fikk avslag fordi hun bodde i Oslo (NRK P2 1.2.08)

Kulturpolitikken drives åpenbart av mange andre motiver enn å fremme kultur. Viktigere er det at politikken skal gi visse politikere selvbekreftelse. Når skal kunstnerne, de frivillige og alle andre som trodde politikerne ville gjøre noe for dem, selv ta makten tilbake?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media