Korrupsjon på norsk

Ingress

Meninger

En norsk myte er at land og folk er blottet for korrupsjon. I hvert fall nesten. Og rett skal være rett: det er mindre korrupsjon i Norge enn i de fleste andre land. En indeks over global korrupsjon utarbeidet av Transparency International, plasserer Norge på femte plass i den gode enden av skalaen. Vi er likevel dårligst i Norden. Samme organisasjon har utgitt en oversikt over korrupsjonsdommer i Norge i tiårsperioden 2003- 2013. Her omtales 32 saker, mange av dem meget omfattende, grove og med store foretak i sentrale roller. Oversikten dokumenterer at korrupsjon forekommer både i privat og offentlig sektor, og ofte i møtet mellom disse. Samtidig er det klart at mørketallene er høye. Når det gjelder korrupsjon har aktørene ofte høy kompetanse til å skjule spor gjennom bruk av intrikat juss, stråmenn og konsulenter og kanalisering av pengestrømmer utenom kontrollsystemene.

Nå er det selve arvesølvet i norsk industrihistorie som er tatt med skitne hender. Yara er verdens største leverandør av mineralgjødsel og har 7600 ansatte i mer enn 50 land. Etter at selskapet selv varslet om tvilsomme transaksjoner, kom en intern gransking fram til at det «uregelmessig» var utbetalt store beløp. Nå er selskapet ilagt et forelegg på 295 millioner kroner av Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Selskapet har vedtatt forelegget. Yaras tidligere konsernsjef er tiltalt for to tilfeller av grov korrupsjon, men sier han er uskyldig.

Yara-saken har meget store dimensjoner, men den har også noen kjennetegn som er typisk for korrupsjon på norsk. Viktige deler av norsk eksportindustri opererer i land som preges av korrupsjon og manglende, eller svake, demokratiske institusjoner. Slike land har ofte lang tradisjon for at politiske makthavere, byråkrater og private foretak og personer beriker seg på tildeling av konsesjoner og kontrakter. Ofte framstår ren korrupsjon, diskret smøring eller ulike typer «bonuser» som nødvendige midler for å komme inn i markedet eller få tilgang til verdifulle råvarer som f.eks. olje.

Det er et varsel om at problemet handler om mer enn hva som rammes av norsk straffelov. F.eks. er Statoil en sentral finansieringskilde for makthavere i noen av verdens mest korrupte regimer. Skal vi fortsette å lukke øynene for dette?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook