SATT FRI: Mikheil Saakashvili etter at han ble satt fri av en domstol mandag. Foto: AFP /NTB Scanpix
SATT FRI: Mikheil Saakashvili etter at han ble satt fri av en domstol mandag. Foto: AFP /NTB ScanpixVis mer

Ukraina

Korrupsjonens lynavleder

Igjen er det store demonstrasjoner i Kiev. De dreier seg om korrupsjon, mer enn om Mikheil Saakashvili, den til enhver tid omreisende i rastløs politisk uro.

Kommentar

Rundt 18 000 demonstrerte i Kiev søndag. Demonstrantene er ennå ikke revolusjonens røst. Men de kan bli det, hvis ikke president Petro Porosjenko tar det gryende opprøret på alvor. Det er to ting som driver demonstrantene. Den viktigste er Porosjenkos og regjeringens forsøk på å motarbeide korrupsjonsjegere som prøver å gjøre jobben de er satt til. Den andre er Mikheil Saakashvili, den georgiske ex-presidenten, som er ettersøkt i sitt eget land, og som derfor søkte jobb hos sin gamle studiekamerat Porosjenko i Ukraina, før han ble en opposisjonell og en opprører også der.

Opposisjonen har varslet demonstrasjoner hver søndag framover. Demonstrasjonenes styrke avhenger av hvordan regjeringen behandler utfordringene med korrupsjonsjegerne, og det post-sovjetiske opprørsfenomenet Saakashvili. Begge deler har regjeringen i utgangspunktet kontroll over, men både i forhold til korrupsjonsjegerne og i forhold til Saakashvili, har regjeringen tråkket underlig feil. Det er som om regjeringen ikke har lært noen verdens ting av hvordan revolusjonen i 2014 startet og utviklet seg.

For to uker siden stanset den ukrainske riksadvokaten en nøye planlagt aksjon ledet av antikorrupsjonsbyrået NABU, i samarbeid med FBI i USA. I stedet for å arrestere de korrupsjonsmistenkte politikerne og byråkratene, valgte ukrainsk politi å arrestere NABU-agenten, og gjøre husundersøkelser blant korrupsjonsetterforskerne. Korrupsjonsjegerne ble selv jaget, i en prosess styrt av regjeringen. Det var et varselskudd, ikke bare for den ukrainske opposisjonen, men også for Ukrainas kreditorer og velgjørere i EU og i USA.

En av dem som er i korrupsjonsjegernes søkelys er sønnen til den framtredende innenriksministeren Arsen Avakov, som er sjef for politiet som aksjonerte mot korrupsjonsjegerne. Andre er sjefen for skattemyndighetene og framtredende folk i forsvarsdepartementet, som blant annet bestyrer en krig som gjør krav på store offentlige pengebeløp.

Parallelt med denne skandalen, har Mikheil Saakashvili drevet sitt show. Etter å ha ledet den georgiske Roserevolusjonen i 2003, mot korrupsjon og valgfusk, var Saakashvili georgisk president i ti år. Han moderniserte Georgia og ledet en vellykket kampanje mot korrupsjon. Likevel ble han tiltalt for å ha «gått ut over sine fullmakter» i forbindelse med overtakelsen av en TV-stasjon.

Saakashvili rømte landet, og takket ja til guvernør-stillingen i Odessa i Ukraina, og ukrainsk statsborgerskap, i 2015. Hans jobb var å renske opp i Ukrainas trolig mest korrupte fylke. Men etter hvert oppdaget Saakashvili at han ble motarbeidet nettopp av regjeringsapparatet. Han sa opp sin stilling, og startet en kampanje mot korrupsjon generelt og president Porosjenko spesielt, og i juli i år ble han fratatt statsborgerskapet.

Men Saakashvili hadde ikke vært Saakashvili hvis han ikke hadde kommet tilbake på mest oppsiktsvekkende måte, nemlig ved at tilhengere i august fysisk bar ham over grensa fra Polen, og inn i Ukraina, uten papirer. Da politiet prøvde å arrestere ham i forrige uke, ble han først jaget over et tak i sentrum av Kiev, og så «befridd» av sine tilhengere etter at politiet til slutt fikk tak i ham. Men da han skulle varetektsfengsles mandag, etter til slutt å ha blitt tatt sist fredag, satt dommeren ham fri. Så selv om regjeringen ikke gjør jobben sin i kampen mot korrupsjon, gjør domstolene jobben sin i forhold til politiske opposisjonelle. Det er status, mens Ukraina kanskje står foran en ny vinter med store demonstrasjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook