BER OM HØRING: Abid Raja (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) Foto: Jacques Hvistendahl
BER OM HØRING: Abid Raja (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Korrupsjonskontroll

Vi kan forstå Stortingets behov for en samlet, prinsipiell tilnærming til korrupsjonssaker i norske statseide selskaper.

Meninger

Flere norske selskaper med statlige eierskapsinteresser har den siste tida vært involvert i korrupsjonssaker, eller saker med korrupsjonsmistanke knyttet til seg. Mange av disse sakene har vært behandlet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Nå ønsker partiene SV, KrF, Venstre og MDG en overordet korrupsjonshøring i komitéen, og de fire partiene har et stort nok mindretall slik at høringen vil bli gjennomført. Det vil trolig skje til høsten.

Partnerne på Stortinget har tre hovedspørsmål i forbindelse med korrupsjonshøringen:

• Er oppfølgningen av vedtatte regelverk fra staten god nok?

• Er kravene til styrenes praksis god nok?

• Er det sider ved norske lover og regler som bør forbedres?

Det vil i praksis si å undersøke om eierskapsmeldingen blir fulgt opp, og om instruksene fra Stortinget etterleves. I tillegg ønsker man å se etter behov for endring i lover og regler. Alt dette er innenfor komiteens mandat, så lenge det foregår på et overordnet nivå. Komiteen har ingen myndighet til å gå inn og se på praksis i selskapene.

Kontrollkomiteen har fått mye oppmerksomhet de siste årene, etter at den er blitt brukt mer aktivt av Stortinget for å belyse regjeringens arbeid i flere konkrete saker. Den har også møtt kritikk for å gripe for langt inn i enkeltsaker der politiet og påtalemyndighetene er involvert, et signal Stortinget må ta på alvor skal de bevare komiteens legitimiteten. Dette siste initiativet er i all hovedsak velkomment, men også i denne omgang må de sørge for ikke å forstyrre løpende etterforskning. En av sakene som har utløst behovet for korrupsjonshøringen, er Vimpelcom-saken. Der er høringen i kontrollkomiteen utsatt med et halvt år fordi Økokrim fryktet den kunne skade etterforskningen. Dette må også respekteres i den overordnede korrupsjonshøringen.

Motivasjonen for høringen er antakelig at det har vært vanskelig å få avklaringer og gode svar i de konkrete kontrollsakene som har vært oppe i komiteen, og vi kan forstå behovet for en samlet, prinsipiell tilnærming. Håpet er at det vil komme avklaringer, og kanskje en kommisjon som kan gjennomgå politikken på feltet og gi forslag til endringer. Et annet perspektiv er også viktig: det er media som har fått alle disse sakene opp på bordet, og kontrollkomiteen ønsker at staten skal få bedre kontroll slik at de oppdager sakene selv. Her er nok vi mindre optimistiske. Evne og vilje til kontroll er ikke nødvendigvis nært knyttet til hverandre.

Les også: Splittet kontrollkomite. Uenige om omfattende høring. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook