STRATEGISK  SV setter altså, til slutt, egen oppslutning foran resultatene de oppnår i regjering, skriver artikkelforfatteren. 
Foto: Heiko Junge / Scanpix
STRATEGISK SV setter altså, til slutt, egen oppslutning foran resultatene de oppnår i regjering, skriver artikkelforfatteren. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Korsfestet seg selv

Tilbake satt journalister og tilskuere med et inntrykk av at en prinsippfast og ryddig mann nå er tapt for politikken, og tapt for statsadministrasjonen.

Etter først å ha vist at hans feil er vanlige i forvaltningen, og at han langt på vei hadde ryddet opp i et helt departements dårlige rutiner på en knapp uke, kunngjorde Audun Lysbakken at han likevel tok ansvar for alle feil og gikk av. Tilbake satt tilskuerne med et inntrykk av at en prinsippfast mann var tapt.

Den nærmeste parallellen blir Jesus: Etter først å ha vist at alle er feilbarlige, og deretter gjort sitt for å bøte på dette, velger han å la seg korsfeste på vegne av oss alle. Forskjellen er vel at Lysbakken ikke er en del av et beskyttende dynasti på farssiden.

Spøk til side: Når man går på en sak som ikke krever det, skyldes det at større mål settes foran prestisjetapet. Et slikt større mål er selve SV. Og årsaken til at Lysbakken går av der han egentlig kunne fortsatt, er at verdien av regjeringsdeltakelse nå vipper rundt nullpunktet for SV.

Med vikarbyrådirektiv og klimamelding på trappene, mangler det ikke muligheter til å melde partiet ut av regjeringen på en såkalt «god sak». Det er også i tide for å gjenreise partiet før valget. For dem som tenker slik, kan det bli en styrke for SV at Lysbakken havnet inn i dette rotet.

STØRRE MÅL:  Når man går på en sak som ikke krever det, skyldes det at større mål settes foran prestisjetapet, skriver Sigve Indregard.
STØRRE MÅL: Når man går på en sak som ikke krever det, skyldes det at større mål settes foran prestisjetapet, skriver Sigve Indregard. Vis mer

Resonnementet er slik: For det første har Lysbakken nå fått sin dåp som syndebukk og overlevd. For det andre klarer han ut av dette med et inntrykk av at rotet lå hos byråkratiet, ikke ham selv. Nå står han friere til å ta med partiet ut av regjeringen. Da koster det mindre å gå.

På landsmøtet kan SV velge: enten Audun Lysbakken som leder eller fortsatt regjeringssamarbeid. SV kommer til å velge det første. Det er pussig nok Jens Stoltenberg som taper mest på det scenariet. Når det nærmer seg valg, er det slett ingen fordel å måtte ut i kompromissland for å finne et nytt regjeringsgrunnlag. Det er også duket for kraftig kritikk av Arbeiderpartiets miljø-, asyl- og arbeidslivspolitikk.

SV setter altså, til slutt, egen oppslutning foran resultatene de oppnår i regjering. Det vil koste på kort sikt, for miljøet, asylbarn, uføre og vikarbyråansatte. Men Lysbakkens apostler i SV håper denne planen skal gjøre at SV gjenoppstår - enda sterkere. Spørsmålet er om flekkene på den røde kjortelen er så stygge at de hindrer rekrutteringen av nye disipler.

En lengre versjon av innlegget finnes på indregard.no