Korsikaner og keiser

Napoleon ble berømt for sin hær, men de hardeste slagene kjempet han på hjemmebane.

DA NAPOLEON BONAPARTE kronet seg selv til keiser i Notre-Dame i Paris, prøvde søstrene hans å holde igjen slepet til hans kone Joséphine, så den blivende keiserinnen skulle miste balansen. De var sjalu på svigerinnens oppmerksomhet. Napoleons mor, Letizia, favoriserte en utstøtt bror, og

brydde seg ikke med å komme i det hele

tatt. Napoleon befalte likevel at hun skulle males inn i det offisielle kroningsbildet.

-  Ingen mor kan elske alle sine barn like mye, og blant de åtte søsknene var Joseph Letizias favoritt. Hele sitt liv jaktet Napoleon på morens oppmerksomhet og kjærlighet. Men uansett hva han gjorde, ble Letizia aldri særlig imponert, hevder Herman Lindqvist, som har skrevet den første biografien om Napoleon på svensk, nå i norsk utgave.

Regnet høljet ned under hele kroningen. Æresvaktene marsjerte i vann og søle, hattene ble deformert og pyntefjærene hang. Men Napoleon var 35 år gammel og keiser over Europas mektigste rike.

-  Det var den merkeligste klassereisen i fransk historie. Elleve år tidligere kom han til Frankrike med alle søsknene sine som lutfattige korsikanske flyktninger. Ingen innvandrerfamilie har opplevd noe liknende.

LINDQVIST ER Sveriges Karsten Alnæs - han har skrevet verket «Historien om

Sverige», som sammen med tv-serien ved samme navn har ført til en oppblomstring av historieinteressen i nabolandet. Den tid-ligere utenrikskorrespondenten har selv dekket over 20 kriger. Han var tolv ganger i Vietnam, fjorten i Kambodsja og lenge i Midtøsten.

-  Jeg har sett krig, henrettelser og sult, og kjent dødsangsten på kroppen. Det gjør at jeg kan skrive historie, for jeg vet hvordan krig kjennes. For svenskene, som ikke har opplevd krig siden 1814, oppfattes ofte krig som en fotballkamp: Det eneste som betyr noe er hvem som vinner. De skjønner ikke at krig sitter i deg resten av livet. Mange av mine mannlige lesere har for øvrig sagt at jeg skriver for lite om Napoleons slag i denne boka. Da svarer jeg at dem er det skrevet minst tjue bøker om.

-  Du er mer opptatt av mannen?

-  Ja, og av hva som formet ham. Når skjønte Napoleon at han skulle bli Napoleon? Lenge var hans eneste ambisjon å vende tilbake til Korsika. Den franske revolusjonen var ikke hans revolusjon, men han sympatiserte med idealene.

-  Han var moderne i sin tenkning?

-  Absolutt. Han skrev selv sine krigskommunikéer, og bestrebet seg på å gjøre dem spennende, med cliffhangers fra dag til dag. Han forsto bildets betydning, fikk laget porselen med motiv fra kroningen og, da sønnen ble født, en kjeksboks med bildet av

babyen. Den ble en stor salgssuksess.

NAPOLEON OG Joséphine: Den ene kunne ikke eksistere uten den andre.

-  Napoleon ble erotisk besatt av José-

phine, og det går ikke an å snakke fornuft til et slikt menneske. Alle prøvde å få ham fra

å gifte seg med henne: Hun var eldre, fattig, mor til to tenåringer, manglet tenner og hadde vært elskerinnen til en lang rekke mektige menn før Napoleon. Joséphine skjønte selv at hun hadde nådd toppen av sin «karriere», at det ble vanskelig å finne nye, rike elskere til å underholde henne og barna. Derfor tok hun den unge generalen. I begynnelsen var hun ganske kjølig, men forholdet mellom dem utviklet seg til en fantastisk kjærlighetshistorie. Hun fulgte ham hele veien, ble hans vitne og beste venn, selv når han skjøv henne til side for å skaffe seg en arving.

På enkelte felttog skrev Napoleon fem kjærlighetsbrev om dagen til Joséphine.

-  Jeg prøver å se for meg herrene i Brussel gjøre noe liknende, sier Lindqvist tørt.

I begynnelsen skrev Joséphine bare sjelden tilbake. Hun hadde nok med sin elsker

i Paris. Seinere kjempet hun for å bevare ekteskapet.

-  Før Napoleon bestemte seg for å bli keiser, foretok han opinionsundersøkelser. De sivile politiagentene hans blandet seg med folk på kroer og markeder. Plutselig kunne de spørre: Hva om Napoleon ble keiser? De fleste reagerte positivt, de mente det sikkert ville innebære fred og orden i landet. Generalene og statsrådet var like positive. Bare

Joséphine var imot - hun fryktet at dette kunne føre til skilsmisse fordi hun ikke

kunne føde keiseren noen arvinger. En minnelig ordning ble at de giftet seg på nytt i kirken rett før kroningen.

ALLE NAPOLEONs søsken fikk fine titler, og i hvert fall brødrene fikk store oppgaver. Både Joséphine og Napoleons søstre hadde et fast virkemiddel: Hvis han ikke ga etter, falt de besvimt om på gulvet. Napoleon, som hadde deltatt i et tjuetall blodige feltslag, tålte aldri å se kvinner besvime. Da han i 1806 besluttet å adle den yngste søsteren Pauline til hertuginne av Guastalla, kastet hun seg ifølge boka etter noen dager rasende over sin bror. Søsteren Caroline hadde fått «et ordentlig land å regjere», mens hennes - en liten ruinby på en fjelltopp - bare var «litt større enn et lommetørkle og bare har innbyggere med fire bein og krøll på halen».

-  Jeg trenger det for meg selv og mannen min, sa Pauline.

-  Mannen din er en idiot, repliserte

Napoleon.

-  Som om jeg ikke vet det! svarte Pauline.

-  Men hva har det med å regjere et land å gjøre?

-  Var Napoleon en ensom mann?-  De fleste store statsmenn er jo det, men jeg tror korsikaneren i ham - som holdt seg med storfamilien og betrodde medarbeidere - sørget for at han ikke var så ensom. Han hadde 30 mann med seg til Sankt Helena. Jeg har vært der, og selv med moderne båt tar det fem dager å komme dit fra Cape Town. I 1815 tok det ti uker å seile fra Frankrike.

Napoleon studerte landskapet fra båten, og skjønte at han aldri ville komme vekk derfra. Han levde med rotter, mugg og psykisk mobbing. Han som hadde styrt verden! Verst var det kanskje at sønnen, Napoleon II, ble sendt med sin mor til Østerrike, der han ble hjernevasket. Han skulle glemme alt fransk og bli Prinz Franz av Österreich.

-  Din bok om Napoleon forteller historien svært muntlig, uten mange kildehenvisninger?

-  Napoleon dikterte selv 80 000 brev og skrev seinere sine memoarer. Søsknene hans, generalene og hoffet skrev også. Derfor har jeg kunnet gjengi dialoger. Dette er nær historie: Det fins fremdeles en Bonaparte-familie i Frankrike, etterkommere av Napoleons yngste bror. De er ikke aktive i samfunnet, men kalles fortsatt «keiserfamilien». Jeg er ikke vitenskapsmann, og har følgelig villet fortelle uten fotnoter i teksten. Da jeg skrev de første bøkene om Sverige, fikk jeg mye kritikk fra forskerhold. Svenske forskere er så spesialiserte at de blir sjokkert når noen går ut og samler tråder. Men nå har denne kritikken forstummet. Folk vet hva jeg står for.

-  DU HAR LEVD lenge med Napoleon.Herman Lindqvist humrer tørt.

Liker du ham, egentlig?

-  Man må beundre hans energi og hans

intellekt. På felttoget til Egypt, hadde han med seg over hundre vitenskapsmenn. Han ville lære, og vite.

-  Er det sant at han var så liten?

-  Nei. Han var helt middels. Én sekstiåtte på strømpelesten, gjennomsnittshøyde på den tida. Men han hadde tynt hår og gulaktig ansiktsfarge. Og han brukte veldig mye snus.

PROPAGANDA: Napoleon forsto tidlig betydningen av propaganda. Dette berømte bildet skildrer turen over alpene. I virkeligheten red han på et muldyr - når han ikke ble trukket på kjelke.
FORTELLEREN: Herman Lindqvists bok om Napoleon har solgt over 100 000 eksemplarer i Sverige.