HEDERSROCKER: Jan Bakken er bosatt i Oslo, men er født og oppvokst på Tolga. Ikke sammen med Patti Smith, men da han var 12 år gammel fikk han lov til å komme inn i spisesalen på Hotel Central og hilse på det norske skøytelandslaget, siden da har han samlet på autografer. Foto: Privat.
HEDERSROCKER: Jan Bakken er bosatt i Oslo, men er født og oppvokst på Tolga. Ikke sammen med Patti Smith, men da han var 12 år gammel fikk han lov til å komme inn i spisesalen på Hotel Central og hilse på det norske skøytelandslaget, siden da har han samlet på autografer. Foto: Privat.Vis mer

Kall oss kommersielle, naive og dumme, men ikke i dag:

Kort historie om Jan the Man fra Tolga City

70 år og still got the pilsner, rock, americana and the blues.

Meninger

Fredagkveld snart, spisse sko og bakoversveis, basert på ei sann historie. Vi De Tabloide blir beskyldt for det meste, sikkert med rette også, men i dag kan dere ikke beskylde denne spalten for å være kommersiell. Vi skriver nemlig om en mystisk person fra Tolga. En liten fyr med langt hår hist og pist. En mann som ser ut som spiller Burns-bass i alle band fra England og som hadde minst en hit på 1960-tallet. Kanskje to også. Slagere het det vel. Top hits. Pop. Rock.

Jan Bakken er hans navn. Janfortjener en 1/2 liter hedersord, en ekte stamleser av denne avisa på papir. Dette nesten siden norske og utenlandske skøyteløpere gikk på naturis på Tolga før de kastet armen natterstid på Hotel Central der også mange kjente skuespiller fra Riksteateret hadde et fast sove – og skjenkested på sin ferd oppover Østerdalen. Jan ble jeg kjent med i 1984 etter noen døgn med festligheter, konsert og overnatting ved G3 vest, Gaustad sykehus. De lange korridorenes helg hos en fells venn, Dylan-kjenner og fantast, herr Pettersen.

Jan jobbet ved dette sykehuset i hele sitt voksne liv som hjelpepleier. Bosatt noen pilleglass unna. Der har han har sett og hørt mye bra og dårlig, han er en god gjenforteller, men jeg har aldri hørt ham henge ut noen eller snakke slik at noen blir identifisert. Taushetsplikt er taushetsplikt. Basta. Noen å lære for mange av dagens skrikere innenfor politikk, sosiale medier og presse.

Tolgas Lurifaks blir forresten sjelden sint eler lar seg hisse opp til å banne i tide og utide, men han blir skikkelig harm når folk bruker ordet «sinnssykt» for å beskrive at de har vunnet et eller annet tøv. Jan veit hva det å være syk på sinnet betyr for noe. Du våser ikke med slikt. Bakken er på parti med pasientene. En lytter, fagperson, medsnakker og tilstedeværer for pasientene. Han skal også ha vært svært god kollega, sies det fra gradert vennehold. Bakken har svømmeknappen i gull og sølv innenfor konserter i Oslo siden han kom flyttende hit for å utføre siviltjeneste. Side ble han her. Traff dama i sitt liv som han fortsatt er sammen med, dronningen Senja er det vel. To gutter. Ikke katt, kanari og kaniner. Liker seg på Valka også som en annen Elling. Elsker fortsatt å reise til London for å høre musikk, gå på pub og kjøpe skiver. Liker Lyn også, ja ja. Liker at folk kan holde fred også. Bra. Bærer sitt gamle hippiegen godt.

Men. Når jeg tenker på Bakken, tenker jeg på Hollies og He Ain't Heavy, He's My Brother. Jan the Man er Tolgas fremste representant her nede i sivilisasjonens vugge. Avisa Arbeidets Rett burde lage et portrett på ham som er i besittelse av et unik lokalt klipparkiv pluss plakater, bilder, autografer og annet fra 1001-konserter og en vill Roskilde-natt.

Jan er typen som fortsatt går på flest konserter, en av de første var med The Who i 1967. Han er kaptein på DiVerre under Finn Bjelkes «Popquiz», på Josefine. Hvorfor skrive om Jan? Fordi han i dag runder 70 refrenger og still got the pop, rock, americana, pilsner & blues.

Jan er waterproof, døgnet rundt. dagens blir feiret etter Statens Satser for god mat med godt drikke. Pluss noe annet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook