Kort og godt

Det er åpenbart umulig for Clipse å ikke lage fest.

KONSERT: TROMØYA (Dagbladet.no): Egentlig burde det bare være barnemat for Clipse. Virginia-brødrenes kyniske, kliniske bass-og beat- produksjoner er så skåret inn til beinet, så perfeksjonerte i sin purisme, at det skal mye til for at de ikke lager fest når de først skrur på strømmen.

Likevel, da Malice og Pusha-T tasset ut på Amfiscenen og smalt i gang \'Momma I`m so sorry\' fremsto de i begynnelsen som en smule drøvtygde. Burde det ikke ha blitt mer jubel til tekstlinja om norske jenter? Burde de ikke ha stoppet opp og spilt kortet for alt det var verdt?

Kanskje de bare frøs i regnet, for heldigvis varte dvaskheten bare gjennom to spor. Snart begynte bassen å dirre mellom trekronene, \'What Happened to That Boy\' fremprovoserte klubbsteming i regnet og det føltes som om konserten like gjerne kunne vært på et midnattsgrimete, sommernattsknusktørt Blå. Fokuserte og smått fanatiske liret de av seg sine beinharde rim og med sine knappe 45 minutter, endte konserten akkurat som sisteskiva \'Hell Hath No Fury\',

Men som sagt, brødrenes tilsynelatende enkle, men akk så perfeksjonerte kynismerap, kunne fått blodet til bruse nesten hvorsomhelst.

BASS OG BEAT: Clipse kunne fått blodet til bruse nesten hvorsomhelst. Foto: EIRIK HELLAND URKE
BASS OG BEAT: Clipse kunne fått blodet til bruse nesten hvorsomhelst. Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer
FULL FEST: Klubbstemning i regnet.