MINNESTED: Et minnesmerke for 22. juli er et nasjonalt anliggende, det skal ikke avgjøres i Hole kommune. Men det kan ikke avgjøres uten deres medvirkning heller. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix
MINNESTED: Et minnesmerke for 22. juli er et nasjonalt anliggende, det skal ikke avgjøres i Hole kommune. Men det kan ikke avgjøres uten deres medvirkning heller. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpixVis mer

Kort prosess

Det er ennå bare litt over tre år siden massakren på Utøya. Å få på plass minnesmerket kan umulig være noen hast.

Kommentar

Utvalget som skulle plukket ut vinnerutkastene til minnesteder for 22. juli var bredt sammensatt. Trodde man. AUF og Støttegruppa etter 22. juli satt i gruppa, sammen med kunstfaglige representanter fra KORO (Kunst i det offentlige rom). I tillegg Bente Erichsen, som var regjeringens representant.

Her skulle ingen tær tråkkes på, ingen hensyn overses. Politiske snublefeller unngås. Når alle får være med på laget, er det større grunn til å tro at prosjekter vil bli gjennomført uten store protester. Utvalget fant også fram til et veldig godt vinnerforslag. Jonas Dahlbergs dramatiske, men originale grep med å lage et kutt i fjellet ved Sørbråten ved Utvika har høstet mye ros.

Betegnende nok fra alle bortsett fra de eneste som ikke ble hørt i prosessen: naboene og Hole kommune.

De er blitt «glemt» oppi det hele. Tragedien utspant seg nærmest tilfeldigvis i deres nærområde. Samfunnet var også tilfeldigvis svært avhengig av deres innsats denne dagen, når beredskapen sviktet.

Et minnesmerke for 22. juli er et nasjonalt anliggende, det skal ikke avgjøres i Hole kommune. Men det kan ikke avgjøres uten deres medvirkning heller. Det kan føles ubekvemt og som sand i maskineriet, men vi skal være glade for at vi lever i et samfunn der det er vanskelig å overkjøre pressgrupper med åpenbart relevante innvendinger. Som prosess betraktet må derfor utvelgelsen av minnestedet for 22. juli på Sørbråten vurderes som et arbeidsuhell.

Hva nå? Kommunen sendte i kveld saken tilbake til Statsbygg. Hvis ikke de vil endre utforming eller plassering, må den gjennomføres som statlig plan. Sagt med andre ord: kommunen vil ikke ha noe med minnesmerket å gjøre i dets nåværende form. Staten får eventuelt presse det gjennom, som de jo har mulighet til. Det bør staten ikke gjøre. Lenkegjenger og protestaksjoner er ikke et vakkert framtidsscenario. Minnessteder for 22. juli skal jo helst inspirere til fredelig ettertanke, ikke konflikt.

Prosjektleder Jørn Mortensen i KORO tar saken med stor ro. Han sier dette vedtaket vil bety forsinkelser, men at det ikke gjør noe. For det er lenge til sommeren 2016, når dette prosjektet etter planen skal stå ferdig. Det er en merkelig uttalelse. Mortensens tidsregning er nok litt annerledes enn naboene i Hole kommune. Sommeren 2016 - det er jo rett rundt hjørnet! Halvannet år, for å runde nedover. Da må vel anleggsarbeidene begynne nokså snart.

Her er et godt råd: Dropp 2016, ikke sett en deadline. Bruk heller tid til å forsøke å komme fram til en enighet som alle kan leve med. Det er ennå bare litt over tre år siden massakren på Utøya. Å få på plass minnesmerket kan da vel umulig være noen hast.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook