Kort Ved ØRa

Med tidenes singelsuksess i ryggen er det mye som skal gå galt om ikke Bjelleklang-albumet «Kort ved øra» blir en av høstens norske storselgere. Lørenskog-gruppa har for alvor fått sving på vokal-bjellene sine.

Lenge var det lett å avvise Bjelleklang som en sangglad guttegjeng som ikke helt klarte å forsvare sin status som plateartister. Som et norskspråklig vokalgruppealternativ var det vanskelig å ta dem på alvor.

Ikke krampaktig

Men de siste to åra har noe skjedd. Først med det historiske dypdykket «Bjelleklang synger svart», og nå med «Kort ved øra».

Der gruppas humoristiske forsøk tidligere har vært anstrengte og krampaktige, klarer Bjelleklang nå å gjennomføre sine vokale og tekstlige sprell på ganske så overlegent vis. Gruppa har skjønt at de ikke må være morsomme til enhver tid for at låtene skal fungere. Og vi snakker ikke lenger om et band som bare bryr seg om å lage finurlige tekster. Låtene og arrangementene på «Kort ved øra» er tidvis veldig bra.

Ertent

Det kanskje aller mest vellykte sporet er Frode Alnæs-låta «Vi driver på». Det er lekent, fengende og svingende. Bruken av en erten liten tromme-loop er ganske så besnærende. Videre følger Lørenskog-gjengen opp med gjennomførte versjoner av 10CCs «Dreadlock Holiday» («Sukat i ævva») og Flying Pickets' «Psycho Killer» («Små pupiller»).

Den egenproduserte «Søster Sylvia» tråkker etter min smak ganske kraftig i et Dizzie Tunes-bed de burde holdt seg unna. På samme måte oppfatter jeg versjonen av «I Feel Good» («Se på meg») som like ufønky og slitsom som James Browns original er funky og ytterst eggende. Et par andre kutt kunne vi også klart oss uten.