MATBEVISSTHET:  Norske forbrukere har meget stor tillit til norsk mat, viser undersøkelser. Men Næringsmiddeltilsynet advarer folk mot
å bli for blåøyde.

Foto: OLA SÆTHER
MATBEVISSTHET: Norske forbrukere har meget stor tillit til norsk mat, viser undersøkelser. Men Næringsmiddeltilsynet advarer folk mot å bli for blåøyde. Foto: OLA SÆTHERVis mer

Kortreist og norsk?

Spanske skinker på reiser fram og tilbake i Europa er mer typisk enn vi liker å tro.

Kommentar

Norske landbruksprodukter har fått to merkelapper som det er grunn til å rose: «Godt norsk» og «Kortreist mat». Det rører ved patrioten i noen hver av oss. Men er påstandene de representerer sann?

For noen uker siden stiftet vi bekjentskap med et merkelig fenomen i norsk matproduksjon: Spanske skinker på reise på kryss og tvers i Europa for å omgå markedsregulerende tiltak. Hvor mye av dette det fins i Europa eller hele verden for den saks skyld, har jeg ikke peiling på. Men det viste seg at det var få som var villig til å forsvare systemet. Og hvorfor det? Jo, fordi markedet er en mye mer rasjonell og effektiv institusjon til å regulere transaksjoner mellom tilbyder og kjøper enn statlige og EU-inspirerte ordninger. Derfor har internasjonal politikk så å si siden Navigasjonsakten ble fjernet i 1849 gått ut på å bygge ned ordninger som fører til en skinkefart som den vi opplevde i vinter.

Markedet er nok et system som har sine motstandere, og når prinsippene fra markedet tas i bruk der det ikke passer, går det som regel dårlig. Men når det gjelder store og små transaksjoner av varer, er markedet åpenbart uovertruffen. Bare spør de kinesiske lederne. De hadde ambisjoner sammen med andre kommunistledere i verden om å greie seg uten et fritt marked, men ga opp, i likhet med landene i Øst-Europa, på Cuba og andre steder der kommandoøkonomien og plan skulle være et alternativ til markedet.

Når jeg så ser merkelappen «Kortreist» og «Norsk» om et produkt, spør jeg meg om hvor kortreist og norsk det egentlig er. La oss ta melka som selges i norske butikker: Hva må til for at den kan selges på Meny eller Coop-butikken? Jo, - og her lar jeg meg inspirere av avdøde Yale-professor Charles Lindblom - den kommer fra ei ku som har spist store mengder gras og kraftfôr. Vi skjønner alle at kraftfôret ikke er produsert på garden. Det er så visst ikke kortreist, men består av elementer som har sin opprinnelse langt unna gården, sannsynligvis i et land langt bortenfor Norge, kanskje bortenfor havet. Og fôret er fraktet på lastebiler, tog og skip, som selv er skapt innenfor et markedssystem av planleggere, arbeidere, ingeniører, montører, økonomer, banker og andre finansinstitusjoner, produsenter, grossister, detaljhandlere, assurandører, i nettverk av markeder på kryss og tvers. Alt henger sammen med alt.

Men graset kyrne eter er vel norsk og kortreist? Ja, mon det. Norsk gras er ikke utelukkende vokst som følge av norske innsatsfaktorer. Det er blitt grønt og godt fordi bonden har brukt kunstgjødsel i betydelige mengde, rett nok gjerne produsert av vår industristolthet, Yara, men ikke nødvendigvis på en norsk fabrikk. Og i alle fall ikke laget i bondegårdens umiddelbare nærhet. Den er altså heller ikke kortreist. Og plogen, harven som bearbeidet jorda, og tankbilen som hentet melka, har også ei markedshistorie å fortelle som ikke er kortreist og knapt norsk. I dag produseres en stor del av norsk melk som blir til smør og ost og andre meieriprodukter, i et datastyrt system som består av komponenter som ganske sikkert er laget og satt sammen i Sør-Korea, Japan, Kina eller India, og fraktet hit med mange typer transportører. Og alle maskinene på meieriet er antakelig også kommet fra et stort industriland utenfor Norge.

Så mye for det «kortreiste» i en moderne markedsøkonomi. Selv det gjennomregulerte landbruket lever egentlig på en illusjon om det nære i produksjonen. Påstanden er dårlig forstått og lite gjennomtenkt. Markedet er antakelig det mest geniale system menneskene noen gang har skapt. Uten det er det moderne menneskets tilværelse utenkelig. Men vi lever ikke kortreist, selv om markedsførerne vil ha oss til å tro det.Spanske skinker på reise er mer vanlig enn vi tror.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook